god natt

jeg sitter helt helt stille i et forsøk på å bli truffet av inspirasjon til å skrive. jeg burde sove, la hodet og kroppen samle energi til morgendagen, til en ny uke. jeg trenger å sove. jeg sover ikke. jeg sitter her. fingrene på tasteturet, blikket på skjermen. jeg har sittet her før, skrevet dette før. gjenta gjenta, kan vi gjøre dette litt tydeligere. inspirasjon finnes ikke, man må bare gjøre. det er det de sier. og nå gjør jeg. jeg skriver uten å tenke. skriver skriver skriver skriver. skriv det samme ordet igjen og igjen og igjen til et nytt dukker opp. det er det som er automatskrift, friskrift. bare skriv. fyll skjermen med ord, de trenger ikke å ha en sammenheng, trenger ikke å gi mening, du trenger bare ordene, ordene og fingrene i bevegelse, finn dem frem og bruk dem, skriv skriv skriv skriv, det finnes noe jeg vil si mellom alle ordene jeg ikke trenger, alt er alltid noe mer, det ligger alltid noe bak, finnes alltid en undertekst, en baktanke. skriv skriv skriv. finn et sted du kan begynne og fortsett, begynn i midten, begynn med slutten, bare skriv ordene som faller deg inn. skriv og gjør og vær og lev. vi er er mellomrommene mellom ordene, skjønner du det? vi er det som ikke blir sagt. det er vi som er underteksten. skjønner du? vi finnes i det som ikke blir sagt. skrevet. vi finnes i det som ikke blir skrevet. vi finnes mellom alt. vi finnes. ordene finnes. denne teksten finnes. disse ordene finnes. vi finnes. (tror jeg)

Advertisements

“Of course it is happening inside your head, Harry, but why on earth should that mean that it is not real?”

― J.K. Rowling, Harry Potter and the Deathly Hallows

 

Jeg er ikke alltid så flink til å være snill med meg selv og jeg er ikke alltid så flink til å ta vare på meg selv. Faktisk ville jeg nok aldri vært så streng mot andre, som jeg er mot meg selv.

For snart ett år siden hadde jeg det så dårlig psykisk at jeg en stund var redd for at jeg skulle dø av det. Jeg ville ikke dø, men det føltes som om jeg holdt på å dø. I ettertid tenker jeg at jeg kanskje overdrev en smule, at det ikke kan ha vært så ille som det føltes, men der og da føltes det virkelig som om jeg var i ferd med å synke så dypt at det ville være umulig å komme seg opp igjen. Det føltes som om alt jeg var og alt jeg ville være, var ødelagt, og at det ikke fantes noen måte å fikse det på.

Jeg gikk på drømmestudiet. Alt jeg skulle gjøre var å skrive og jobbe med tekst og historier sammen med en flink og fin gruppe skrivere. Men jeg klarte det ikke. Jeg skrev nesten ikke. Jeg følte at jeg hadde kastet bort den ene sjansen jeg hadde. Jeg trakk meg unna de menneskene jeg kunne ha lært så mye av, som jeg kunne knyttet bånd med. Og så fikk jeg hjertet mitt knust. Det var som å få hundre harde slag i magen om dagen og det eneste jeg ville gjøre var å gi opp.

Heldigvis ble det bedre. Jeg hadde nådd bunnen, men jeg kom meg opp igjen. Det ble vår og det ble sommer og det som tynget meg forsvant mer og mer. Nå, nesten et år senere, har jeg det hundre ganger bedre enn jeg hadde det da, men jeg tror ikke vonde ting er noe som bare forsvinner. Jeg tror det er en like stor del av oss som det som er godt.

«We accept the love we think we deserve.»
– Stephen Chbosky, The Perks Of Being A Wallflower

I løpet av de siste ti årene har jeg hatt mange oppturer og mange nedturer. Jeg har enda ingen svar på hvordan man på best mulig måte tar vare på sin mentale helse. Det eneste jeg vet sikkert er at mental helse er minst like viktig som fysisk helse og at de to henger tett sammen. Har du det ikke bra psykisk, har du det heller ikke helt bra fysisk. Har du det ikke bra fysisk, går det også utover psyken. Jeg tror det er like viktig å ta godt vare på begge. Dessverre er akkurat det en ting som er lettere å si til andre enn til seg selv.

Jeg skammer meg over mye. Jeg skammer meg over at jeg sliter med å kommunisere. Jeg skammer meg over samtaler som går i stå, ord jeg ikke klarer å få sagt. Jeg skammer meg over at jeg kan være trist selv om jeg sammenlignet med så uendelig mange har det så bra. Jeg skammer meg over at jeg så mange ganger har falt inn i de samme mønstrene, at jeg har latt meg selv bli utnyttet, at jeg har latt meg selv trekke meg ut av det jeg egentlig vil være innenfor. Jeg skammer meg over at jeg ikke har utnyttet de sjansene jeg har fått. Jeg skammer meg over at jeg ikke helt klarer å være den jeg er. Jeg skammer meg over at jeg alltid har vært for redd til å be om hjelp.

Åpenhet handler på mange måter om bekreftelse; både om å få og å gi. Når jeg deler noe om meg selv, er det for å bli hørt. Kanskje er det noen som kjenner seg igjen i det jeg forteller. Kanskje hjelper det noen. Kanskje kan noen hjelpe meg. Det finnes en trygghet i det å ikke være helt alene om noe. Det er en lettelse å føle at man ikke er den eneste.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med alt dette. Kanskje vil jeg bare lufte noen tanker, kanskje prøver jeg å gjøre det lettere og lettere for meg selv å ikke sitte alene med alt. Jeg vil dele, jeg vil være åpen. Jeg vil bli flinkere til å ta vare på meg selv.


Jeg er med i en utfordring der vi som er med skriver om et bestemt tema hver uke. Denne ukens tema er «mental helse (eller hvordan jeg tar vare på min mentale helse)». De andre som er med på utfordringen er:

Marie • Caroline •  RenateLisa  • Tine Katrine • Karen Anna

(Er det noen bloggere der ute som vil være med på denne utfordringen? Gi lyd fra dere i kommentarfeltet, så kan jeg referere dere videre til «sjefen» 🙂 )

Bange anelser av Jon Smog

p1130812

Jeg fikk denne boka tilsendt gratis i bytte mot en omtale.

For noen uker siden fikk jeg en mail med spørsmål om jeg hadde lyst til å lese «noe litt rart fra et mikroforlag». Mer spesifikt var det snakk om en bok med tittelen Bange anelser skrevet av Jon Smog og utgitt av hans eget forlag Krevolt. Fordi jeg generelt er nysgjerrig på all slags samtidslitteratur, takket jeg ja til å lese.

Bange anelser er en fabel om konsulenten Tordivel Grimm som bor i byen Gesamtsumeria i Grenselandet på planeten Tallus. Som lesere møter vi ham for første gang på hans siste dag på kontoret før han hengir seg til de bange anelser og legger ut på en reise mot det ukjente. Videre i boka møter vi en rekke andre skikkelser som alle knyttes opp mot Grimm og hans opplevelse, blant annet Tuule Rur som bor i skogen, spekulanten Vonkelsnitz og radioamatøren Weyer Malt.

«Firehundreogsyttiåtte, mumler Tordivel for seg selv på vei ut dørene. Tallet han enda ikke har skjønt betydningen av prenter seg inn i skosålene på fortauet utenfor. Ved hjelp av den gyngende brostenen passerer han enkelt fire og syv, men snurrer i motstrøm i åtte selv om han padler med full kraft. For et øyeblikk blir han bevisst de sproglige snodigheter som synes å ha fanget ham i et nett av finurligheter og lengter tilbake til lettfattelighet og klartekst, inntil han aksepterer nødvendigheten av en viss lingvistisk tvetydighet når man padler gatelangs.»

Både gjennom informasjonen jeg fikk på forhånd og gjennom bokas tilhørende «reiseguide» var jeg forberedt på at dette var en ganske så annerledes bok. Likevel opplevde jeg å bli litt satt ut da jeg begynte å lese. Språket preges kanskje først og fremst av at handlingen foregår i en annen verden enn vår egen. Steder, uttrykk, måten å snakke, måten å tenke på, måten å handle på er annerledes på denne planeten enn på vår. Til tider fungerte dette grepet godt, men jeg opplevde også tidvis at det først og fremst var forvirrende. Det skjedde flere ganger at jeg ble sittende og tenke: Hva skjedde egentlig nå? Hva betyr dette? Er det meningen at jeg skal forstå hva som skjer?

Bange anelser er skrevet med et sterkt engasjement. Det er tydelig at forfatteren har en enorm trang til å fortelle. Personlig opplever jeg dessverre at dette til tider gjør at historien sporer litt av. Det er som om det går litt i glemmeboka at leseren må kunne klare å henge med for at leseropplevelsen skal være god. Faktisk opplevde jeg at noen deler var litt for rare mens andre deler ikke var rare nok, som om det noen ganger dras for langt ut og andre ganger holdes tilbake. Jeg tror det jeg savner er en tydeligere ramme, et tydeligere utgangspunkt, noe jeg kan feste meg ved. Det er helt greit at det er rart, og det skal være rart, men det må likevel være noe som gjør det mulig for meg å henge med.

«Tordivel ønsker seg en drømmeopptaker. Det å ikke huske drømmene er å gå glipp av den halvdel av den tosommelige tilværelse hvor de virkelig spennende saker foregår.»

Noe som slo meg da jeg nærmet meg slutten, er at boka i sin helhet føles som å lese en drøm. Fortellerstilen er såpass flytende og skiftende at det oppleves som drømmeaktig. Akkurat det mener jeg er en av Bange anelsers absolutte styrker. Denne evnen til å gjøre konkrete ting abstrakte og flytende er spennende. Det er gøy med tekster som er annerledes. Det er gøy med skribenter som tør å gå i helt nye retninger. Jeg tror det ligger mye i Jon Smogs evne til å fortelle og selv om jeg kanskje ikke forsto alt i Bange anelser, tror jeg det ligger en historie verdt å få med seg der. Hvis dere vil vite mer om boka, finner dere informasjon her.

En liste om morgenen

rnr12i78sfo-krista-mangulsone.jpg

Når står du opp?
Jeg står som regel opp mellom klokka åtte og ni en gang, men av og til litt senere hvis jeg ikke har sovet ordentlig. Jeg sover som regel best mellom omtrent klokka fire-fem og ni, så jeg er litt avhengig av å ikke trenge å stå opp så altfor tidlig.

Hva er det første du gjør hver morgen?
Dusjer. Dagen blir aldri helt god hvis jeg ikke får dusjet på morgenen.

Hvor lang tid bruker du på badet hver morgen?
Omtrent en halvtime. Jeg har dårlig hodebunn og må helst føne håret, så det tar en del tid. Før brukte jeg maks et kvarter, nå tar det som regel minst en halvtime – tjue minutter hvis jeg har dårlig.

Er frokost viktig?
Ja! Jeg er veldig avhengig av frokost. Jeg er alltid sulten når jeg våkner og får vondt i hodet hvis jeg ikke spiser.

Hva spiser du til frokost?
Som regel to knekkebrød med gulost sammen med et glass juice.

qghulqyh3ne-david-cohen

Er du morgentrøtt?
Veldig veldig. Jeg sover dårlig om natta, så jeg sover mest om morgenen og det er spesielt fælt å stå opp på dager der jeg ikke har sovet noe særlig. Det går som regel et par timer etter at jeg har stått opp før jeg føler meg ordentlig våken.

Hva har du som alarm?
Jeg har på tre vekkeklokker med en halvtimes mellomrom. De to første spiller sangen ‘I like it when you sleep for you are so beautiful yet so unaware of it’ av The 1975 og den tredje spiller ‘A change of heart’ av The 1975. Når Matty Healy synger «are we awake?», da er det på tide å begynne å våkne.

Hvordan ser en perfekt morgen ut?
Jeg våkner av meg selv etter å ha sovet godt hele natta, spiser en god frokost og leser noen kapitler i en bok, tar det helt rolig.

Hva er det beste med morgenen?
Den rolige stemningen og det at sola står opp.

Hvordan går du kledd om morgenen?
I pysjbukse og t-skjorte som regel, litt avhengig av hvor varmt eller kaldt det er der jeg våkner.

Liste funnet hos Sandra.

Jeg gleder meg til

1dsc_0007

  • å reise til Sveits, 10-13. mars
  • de første vårtegnene
  • å  reise til Praha, 3-9. april
  • sommer og sol!
  • jordbærsesong
  • å få beviset på fullført bachelorgrad i nordisk i posten
  • å ha skrevet ferdig andreutkastet til roman 1
  • å ha skrevet ferdig førsteutkastet til roman 2
  • å endelig kunne sende inn et romanutkast til et forlag
  • å bli ferdig med studiene

Jeg er med i en utfordring der vi som er med skriver om et bestemt tema hver uke. Denne ukens tema er «jeg gleder meg til». De andre som er med på utfordringen er:

Caroline • Nadia • Marie • Caroline •  RenateLisa  • Tine Katrine

Q&A – svar på spørsmålsrunde, del II

p1100278

Hvilke utfordringer møter du som introvert?
Jeg opplever å bli veldig sliten av sosiale situasjoner og pleier ofte å «sone ut» hvis jeg er rundt mange mennesker for lenge. Jeg har også ofte problemer med at jeg ikke føler at jeg er helt til stede hvis jeg har mange mennesker rundt meg samtidig, men jeg vet ikke om det nødvendigvis har noe med at jeg er introvert å gjøre.

Hva er din sterkeste og din svakeste side?
Min sterkeste side er nok evnen til å ikke gi opp; det at jeg fortsetter å skrive selv om jeg aldri helt føler at jeg skriver bra nok, det at jeg klarer å stole på nye mennesker selv om jeg har blitt såret før. Det at jeg har en sterk vilje kanskje. Min svakeste side er usikkerheten min. Jeg klarer nesten aldri å helt ha tro på meg selv og at det jeg sier eller gjør er riktig eller viktig.

Hva slags typer mennesker finner du interessante?
Jeg synes de fleste mennesker er interessante egentlig. Jeg liker mennesker som ikke følger mengden og som gjør som de selv vil, men jeg liker også de som velger å gjøre det som forventes og det som er litt «standard». Det mest interessante er vel egentlig hvorfor vi velger som vi gjør, ikke hva vi velger. De menneskene som fremstår som verdens kjedeligste, kan jo ofte være de mest interessante.

Hvilke blogger leser du fast?
I tillegg til de jeg nevnte i forrige svar-innlegg, leser jeg bloggene til Caroline, Carina, Luisa, Milla, Stine, Ida, LisaMaja og Ine ganske fast.

Om du ville anbefalt med EN bok – hvilken ville det vært?
Ambulanse av Johan Harstad. Den inneholder mange av de samme tankene som Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? samtidig som man slipper å lese 5-600 sider hvis man ikke liker tematikken så godt. Det er en novellesamling og alle novellene knyttes sammen av en bestemt ting: nemlig ambulansen. Den er både vond og fin og jeg klarer ikke å slutte å tenke på eller anbefale den. Men hvis jeg skulle anbefalt noe HELT annet enn en av bøkene til favorittforfatteren min, anbefaler jeg The Song of Achilles av Madeline Miller. Den er velskrevet og bra og veldig annerledes fra det meste andre jeg har lest.

Hva er dine beste skrivetips?
Jeg har faktisk jobbet med et innlegg om dette, men det blir nok ikke ferdig på en stund enda. Så her har du noen raske og konkrete tips: 1) Bruk friskrift aktivt. Altså: sett deg ned med et tomt dokument og bare skriv alt som faller deg inn innenfor et visst tidsrom. Du kan for eksempel skrive uten stopp og uten å tenke i fem minutter. Det meste av det du har skrevet i løpet av den korte tiden, kommer til å være dårlig, men ofte har du en setning eller to som er gode nok til å jobbe videre med. Dette er en veldig god øvelse for å bare komme i gang. 2) Vær konsekvent i språkbruken din. Det er helt innafor å bryte med grammatikk og tegnsetting hvis du har en grunn til å gjøre det og hvis du gjør det konsekvent. Pass på at du følger de samme reglene gjennom hele teksten – varierer du blir det veldig fort rotete. 3) Bli kjent med både stedet/rommet og karakterene. I et førsteutkast lønner det seg ofte å skrive mer enn du egentlig trenger. Utforsk rommene karakterene befinner seg i ordentlig slik at man virkelig får en romfølelse. La karakterene dine oppleve alt det de trenger for at du skal bli kjent med dem. Senere kan du gå tilbake og stryke eller skrive om det som ikke passer inn eller som ikke tilfører noe til teksten din. Et godt tips for å skrive frem et rom er å fokusere på 3 karakteristiske holdepunkter. Hvis du skal beskrive en stue, beskriv tre ting som gjør akkurat denne stua unik (for eksempel den gule sofaen, skittentøyet på gulvet og tven med riper i skjermen), resten av rommet kan leseren selv tenke frem. 4) Skriv til noen. Hvis du har en modelleser i tankene er det lettere å holde stilen og språket konsekvent. Du skriver forskjellig avhengig av om du skriver til moren din, til en kompis eller til kongen av Danmark. Bestem deg for hvem du skriver til, så er det lettere å holde på den samme tonen. 5) Les les les og les litt til. Å lese er en stor del av det å skrive. Det er nesten umulig å bli god til å skrive hvis du ikke er god til å lese.

p1120576

Har du noen rutiner på når du skal sette av tid til å skrive?
Nei, jeg er dessverre veldig dårlig på skriverutiner. Jeg har som mål å få skrevet litt hver dag, men det går ofte flere dager uten at jeg skriver noe særlig. De neste månedene håper jeg på å komme litt inn i hverdagsrutiner igjen (ja, jeg vet at det er lenge siden juleferie nå og at det er på tide!) og dermed sette av ordentlig tid til å skrive. Men et tips: pass på å både sette av tid til å skrive OG skrive når du bare plutselig føler for det. Skriving kan ikke bare være rutine og tvang, synes jeg.

Hva tenker du om at noen forlag spør bloggere, kjendiser, etc., om å skrive bøker? Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg tenker om dette, for på den ene siden synes jeg det er utrolig synd at bøker av dårlig litterær kvalitet skal gis ut, mens på en annen side så bidrar det jo til at mange som ellers ikke leser noe særlig begynner å lese bøker.
Jeg har veldig blandede følelser knyttet til akkurat det. Jeg synes, som deg, at det er veldig synd at bøker som mangler litterær kvalitet og innhold blir gitt ut og får mye oppmerksomhet, men jeg velger å se positivt på det. Forlagene tjener enormt mye penger på å gi ut bøker skrevet av kjente personer. Pengene de tjener på det bidrar til at de kan gi ut flere bøker skrevet av ukjente og smalere forfattere. Hadde ikke forlagene fått overskudd fra disse kjendisbøkene, ville nok enda færre andre bøker blitt gitt ut. I tillegg er det jo som du nevner flott at flere kanskje velger å lese bøker.

Hender det at du drikker/spiser mens du leser? I så fall, hva?
Det går for det meste i pepsi max og sjokolade, hvis noe. Jeg er ikke så glad i varm drikke, så jeg styrer unna den klassiske te- eller kaffekoppen som lesetilbehør.

Hvor liker du best å lese?
Jeg liker best å lese på steder der jeg har ro i kroppen, så helst hjemme – under dyna, men jeg er også veldig glad i å ligge ute i gresset og lese om sommeren.

Har du på musikk mens du skriver (noen eksempler på sanger)?
Det kommer litt an på humøret og hva jeg jobber med, men som regel er jeg avhengig av å ha det stille rundt meg. Jeg foretrekker bakgrunnsstøyen på et bibliotek eller en kafé fremfor musikk. Hvis jeg hører på musikk må det være instrumentell musikk, gjerne noe klassisk. Men aller helst må det være stille eller rolig bakgrunnsstøy. Jeg bruker bakgrunnsstøygeneratorer en del, for eksempel disse.

Hvis du skulle laget en coffeetable-bok, hva skulle den hatt bilder av?
Det er et veldig godt spørsmål! Jeg tror kanskje jeg ville laget en bok med bilder fra forskjellige bokhandlere rundt i verden eller kanskje bilder av folk som holder opp favorittboka si. Den ville nok i alle fall være relatert til litteratur og lesning.

Har du en livrett? Isåfall – hva?
Taco! Alltid taco.

p1090245

Har du noen gode boktips for folk som ikke leser så mye, som gjerne vil begynne?
Jeg ville kanskje begynt med noe som både er enkelt og bra, som for eksempel bøkene til Erlend Loe. De er både velskrevne og morsomme. Begynn med Naiv. Super. eller Doppler. Jeg anbefaler også bøkene til Hilde Hagerup (spesielt Høyest elsket), Bli hvis du kan. Reis hvis du må-trilogien til Helga Flatland og novellesamlingene til Ingvild H. Rishøi (spesielt Historien om Fru Berg). Hvis du tror du er mer interessert i fantasy-sjangeren enn de mer realistiske romanene anbefaler jeg bøkene til Neil Gaiman (Neverwhere liker jeg godt!) og Matt Haig (The Humans er min favoritt av ham!).

Sjokolade eller jordbær?
Jeg er veldig glad i begge deler, men hvis jeg måtte velge hadde jeg nok valgt sjokolade.

Te eller kakao?
Jeg er ikke spesielt glad i varm drikke, så jeg drikker verken kaffe eller te, men en kopp kakao drikker jeg gjerne når jeg har lyst på det.

Hva er typisk deg?
Å ligge våken hele natta og tenke på og stresse med ting som egentlig ikke betyr noe.
Å tenke at det verste kommer til å skje.
Å kjøpe flere bøker enn jeg klarer å få lest.

Hva liker du best ved deg selv?
At jeg fortsatt klarer å tro på at de fleste mennesker er grunnleggende gode (på tross av alt det vonde som skjer rundt i verden for tiden).

Hender det du ikke får sove på grunn av grubling?
Det hender ikke bare av og til, men omtrent hver natt. Jeg bruker som regel 1-3 timer på å sovne nettopp fordi jeg tenker for mye og ikke klarer å «skru det av».

Bekymrer du deg for ting som uansett er utenfor din kontroll?
All day – every day! Jeg er konstant bekymra for ett eller annet, og som regel er det ting jeg absolutt ikke kan styre.

Hva ønsker du å oppnå i livet – karrieremessig og ellers i livet?
Jeg vil ha gode mennesker rundt meg som vil meg godt og som utfordrer meg når det trengs. Jeg håper på å få meg en jobb som gir meg noe i stedet for å bare suge ut tid og energi. (Jeg blir nok aldri et karrieremenneske, jeg er ikke opptatt av å tjene mye penger eller få mye suksess, jeg vil bare ha en jobb jeg trives i.) Jeg vil reise mye og oppleve nye steder og kulturer. Jeg vil skrive bøker og få dem utgitt (minst én!). Jeg vil le mer enn jeg gråter.

Hvis du kunne valgt ett tabu du kunne sprengt ved å skrive om det, eller vært en positiv stemme i debatten – hva ville det vært?
Tabuer knyttet til psykisk helse. Jeg synes det er usannsynlig trist at vi fortsatt har folk som mener ting som dette og at så mange ikke klarer å forstå at psykisk helse er like viktig som fysisk helse. Vi trenger mye mer åpenhet og forståelse knyttet til psykisk sykdom.

Stemmer du ved valg, og hvordan avgjør du hvem du skal stemme på?
Ja, jeg har stemt ved hvert valg siden jeg fikk stemmerett. Jeg stemmer på det partiet jeg er mest enig med og som fokuserer på de sakene jeg mener er viktigst (først og fremst miljø/klima og likestilling/feminisme, konkret akkurat nå er det miljø og dyrevern som opptar meg mest). For meg er SV det partiet som best representerer meg og mine tanker.

img_8609
Nærkontakt med «vill» ulv i Langedrag Naturpark i fjor sommer. Disse ulvene har aldri blitt direkte behandlet av mennesker, men er vant til at mennesker kommer inn på området deres. I løpet av den korte tiden i ulvegården lærte jeg utrolig mye og jeg står 100% fast på at ulven hører hjemme i norsk natur og at ingen har rett til å drepe dem. (apropos politikk)

Håper dere fikk svar på dere lurte på 🙂

3 bøker jeg har lest i det siste

Ungdomsskulen av Heidi Furre | 162 s. | ★★★☆☆
29813127Faren til Maja har forsvunnet på sjøen og ingen vet om han er levende eller død, men mest sannsynlig er han død. Det er sommerferie og Maja er alene, men så tar (heldigvis?) sommeren slutt og skolen begynner igjen. Ungdomsskolen denne gangen, ikke barneskolen. Maja drømmer om å være en av de som blir invitert på fest, som har drukket seg full og kyssa og hatt sex. Samtidig har hun et sterkt behov for å være det barnet hun enda er. Ungdomsskulen er en roman om noen av de aller mest sårbare årene i livet. Den handler om ønsket om å passe inn og hvordan det føles å ikke gjøre det. Den handler om grensesprengning og utprøving. Den forsøker å gripe tak i en tid som er veldig kaotisk for de fleste. Personlig kjente jeg meg veldig godt igjen i mye helt i begynnelsen av romanen, men videre utover falt jeg mer og mer av. Det handler nok litt om at min opplevelse av ungdomsskolen var ganske annerledes fra Majas opplevelse, men det handlet også om at jeg begynte å kjede meg. Historien engasjerte meg rett og slett ikke og jeg klarte ikke å knytte meg til noen av karakterene. Romanen er for all del velskrevet og fin, men når jeg ikke sitter igjen med noe etter endt lesning, kan jeg heller ikke skryte den opp i skyene. Den mangler å være noe mer enn bare ok lesning.

«Det einaste som er feil, er at eg er fjorten, at eg må komme hit kvar einaste dag og vere i same rom som folk eg ikkje har noko til felles med, og at eg er ukyssa halvvegs inn i ungdomsskulen.»

I Love Dick av Chris Kraus | 260 s. | ★★★★☆
30229500Chris Kraus har en feilende karriere og befinner seg i et feilende ekteskap da hun for første gang møter Dick. Dick er en velkjent kunst- og kulturteoretiker og Chris blir raskt forelsket i ham. Sammen med ektemannen begynner hun å skrive brev adressert til Dick i et forsøk på å forføre ham. Selv om teoretikeren nekter å svare på brevene deres, fortsetter de å skrive og resultatet er det som senere skal bli kultromanen I Love Dick. Boka har brevromanformat og er skrevet i et slags mellomstadie mellom fakta og fiksjon. Jeg brukte lang tid på å lese den og selv om jeg leste den litt i rykk og napp hadde jeg hele tiden Chris og stemmen hennes i bakhodet. Chris er en smart skribent, men hun er også ærlig. Det får teksten til å virke veldig rå og usensurert, man får inntrykk av at hun ikke holder noe tilbake. Teksten er akkurat det den utgir seg for å være; en kjærlighetserklæring til Dick, men også en tekst om å være kvinne og om å oppdage seg selv. Det er en sterk feministisk tekst som tar opp mange viktige tanker fra andre vinkler enn det man kanskje er vant til. Personlig syntes jeg til tider at det var i overkant mange referanser til ting jeg ikke hadde noe forhold til, og det var nok mye av det som gikk rett over hodet på meg, men det gjorde meg ikke så mye. I Love Dick er uansett en viktig bok som jeg er glad for at har fått mer oppmerksomhet nå det siste året.

«I think the sheer fact of women talking, being, paradoxical, inexplicable, flip, self-destructive but above all else public is the most revolutionary thing in the world.»

Alt som ikke har blitt tjoret fast av Eirin Gundersen | 80 s. | ★★★★★
33783652
En kvinne kommer reisende til en fraflyttet øy nord i landet. I dette landskapet bringes sagn og myter sammen med avdøde slektningers fortellinger om stormer, ulykker og forlis. Kjærlighetsforholdet som tar plass i boken, kretser rundt opplevelsen av å bli kastet ut i verden, brått – alene, eller sammen med en annen. De døde gis et poetisk og spøkelsesaktig liv, som i et slags minnealbum, mens kystlandskapets omskiftelighet vitner om at ingenting virkelig står stille. Alt som ikke har blitt tjoret fast er Eirin Gundersens andre diktsamling. Jeg var veldig begeistret for debuten hennes og bok nummer to lever absolutt opp til forventningene. Diktene er tette og gode og skaper tydelige bilder samtidig som de vekker sterke følelser. Det er noe veldig rørende med måten Gundersen skriver på. Selv i de helt enkle setningene ligger det en tyngde som jeg ikke klarer å helt sette ord på. Jeg vil bare forsvinne inn i de korte tekstene og bli der lenge.

«Hvalenes sang gir gjenklang i dypet. De snakker, men ikke til oss. Fra år til år endrer sangen seg ørlite grann, i en frekvens mennesker ikke kan høre. Overalt finnes det lyder vi ikke registrerer, arter som ikke er oppdaget. Fra det mørkeste dypet reiser ribbemanetene seg mot lyset, de flykter mot tareskogene, kråkebollene, planktonet, før de får et glimt av sola og velger å snu.»