Uncategorized
«Den som hadde vært en astronaut, tenker du, pakket inn i en enorm klumpete drakt som skjuler alt, svevende i vektløs tilstand til et sted i det ytre rom, skutt ut som en prosjektil, på vei mot det ukjente, lenger og lenger vekk fra Jorden, alt forlatt som trekker deg ned, fri fra hele elendigheten, den som ville ha ligget igjen som en klump med dritt på en grønn klinkekule, en liten stein, en sandpartikkel, et støvkorn bare, til slutt mindre enn et støvkorn, til slutt ingenting.» (Stig Sæterbakken, Ikke forlat meg)
Reklamer

1 tanke om “”

  1. Jeg likte den, det føles bra ut nå.

    Om hjertet er lik en innsjø
    som er vekslende dyp og grunn
    vil sorgene synke dypest
    og spres på ujevn bunn

    Som svanene stolte flyter
    grasiøst på krusende vann
    er kjærligheten like vakker
    den er trofast, lojal og sann

    Endene dykker tålmodig
    de vet om et nydelig sted
    under vannflaten ligger vennskap
    det gir hjertet glede og fred

    Innsjøens bølger er lykke
    som piskes opp av en vind
    Dens skjønnhet er viktig å huske
    for innholdet gjør ofte blind

    til ukjent forfatter, enkelt dikt men jeg likte det.
    Ha en fin dag
    Hawar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s