Uncategorized

"You’re using your headphones to drown out your mind."

tenker for mye, tenker alltid for mye,
på alt som er og alt som kunne vært og alt som aldri kommer til å bli,
får ikke sove, ligger våken hele natta og tenker,
tenker på deg, på han som lo av meg i åttende, på hun som kjeftet på meg på jobb,
på de fine menneskene, på de som får meg til å le, på deg igjen,
husker noe jeg gjorde en gang for lenge siden, at jeg følte meg dum,
rødmer selv om ingen ser meg, selv om jeg er alene, selv om det er lenge siden,
natt blir dag, tankene blir lettere samtidig som sola står opp, men likevel,
noe gnager, sovner nok en gang uten at jeg merker det, sover ikke lenge,
dagene går, morgen, dag, kveld, forsvinner i en evig rekke av dager,
føles evig og altfor kort på en gang,
tenker på alt jeg skulle gjort, alt jeg ikke vil gjøre, alt jeg gjør,
lurer på om jeg kommer til å angre,
angre på alt jeg gjør og ikke gjør,
tenker på hvor mye av dette jeg kommer til å glemme,
kommer ikke til å huske bussturen fra st. hanshaugen til jernbanetorget,
glemmer helt sikkert hva jeg spiste til middag,
tankene kommer som flodbølger om kvelden, drukner i dem,
klarer ikke å svømme til overflaten, holdes nede av den sterke strømmen,
det er rart at tankene som virker så altoppslukende akkurat nå en gang bare skal glemmes,
forsvinne, erstattes av nye tanker, som igjen skal forsvinne og erstattes,
litt som mennesker,
tenker på evigheten, livets sirkel og det der, at jeg bare er en del av en sirkel,
at jeg er en ubetydelig del av det uendelige,
vet ikke helt hva jeg skal tenke om det, det og døden er det som skremmer mest,
tenker helst på andre ting,
hvordan det føles når du sier alt det fine du sier, hvor godt det føles å le med venner,
alle bøkene jeg skal lese, filmene jeg skal se,
livet som skal leves, oppleves, nytes,
ender likevel alltid tilbake på de tankene som er vonde og skremmende,
analyserer de små tingene, tenker på de små detaljene som ikke betyr noe,
lite blir stort og stort blir lite,
og det er da jeg innser det, at jeg tenker for mye,
at jeg lar tankene overta, at jeg glemmer det som er viktig,
at jeg ofte glemmer å leve.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s