hverdag, jeg vet ikke jeg bare tenker

Statusupdate:

Jeg har hatt ferie i en måned, men det har gått så fort at det føles som bare et par uker. Feriedagene har jeg brukt på å tenke utrolig mye uten at jeg har skrevet noe ned. Jeg har skrevet dagbok nesten hver dag, men det er alt. Dette er de første ordene jeg skriver på lenge som er ment for mer enn en bok jeg skal gjemme bort når den er full. Hva har jeg tenkt på? Jeg vet ikke helt, det har vært litt kaotisk, litt mye på engang, jeg har tenkt en ting det ene øyeblikket og noe annet det neste, klarer ikke å bestemme meg, klarer ikke å holde meg på et spor, sporer av hele tiden, og mister sammenhengene, klarer ikke å koble ting sammen. Det er kanskje like greit at jeg ikke har skrevet noe ned, det hadde sikkert ikke gitt noe mening uansett. Jeg har fått mas fra flere kanter om at jeg må skrive, men her har dere altså grunnen til at jeg ikke har gjort det. Jeg klarer ikke fordi alt er kaos og ingen hadde skjønt noe av det uansett, ikke engang meg selv. Men jeg prøver nå. Jeg prøver. Og jeg vil. Jeg savner dere og jeg savner ordene, så dette er en liten statusoppdatering på hvordan ting er for meg akkurat nå.

Jeg besto alle eksamenene jeg hadde i høst og er dermed bare tretti studiepoeng unna en bachelorgrad, men jeg har det vanskeligste igjen. Bacheloroppgaven. Jeg gruer meg enormt mye, ikke bare fordi jeg ikke aner hva jeg skal skrive om og er dårlig på å ta intiativ og finne på ting selv, men fordi jeg i løpet av våren både skal presentere og diskutere. Det blir sikkert ikke så skummelt som jeg ser for meg, men jeg sitter likevel med en ekkel følelse i magen. Klarer jeg dette? Hva skjer hvis jeg ikke klarer det? Selv om jeg ikke har den samme interessen i graden min som da jeg startet, så vil jeg gjerne fullføre, jeg vet jo at jeg kan hvis jeg vil, jeg må bare presse meg selv litt ekstra de neste månedene. Etter at jeg er ferdig med graden min skal jeg mest sannsynlig studere mer litteratur, mer nordisk, mer norsk språk. Jeg vet ikke helt hvor mye. Jeg er ikke så glad i å studere, så det blir nok ikke så altfor mye, kanskje bare ett år, men nok til at jeg kan bruke det til noe. Hva jeg skal bruke det til og hva jeg skal bli, det er jeg ikke sikker på, men jeg har jo hatt lyst til å bli lærer så lenge jeg kan huske, så det er nok det jeg jobber mot, jeg liker bare ikke å si så mye om det for jeg vet at jeg har en enorm vei å gå før jeg kan bli lærer, og jeg har ikke helt troa.

Det er noe rart med nyårsskiftet, følelsen av blanke ark, nye begynnelser, nye sjanser, men også en nervøs følelse, tanker om at ingenting skal forandre seg, at alt bare skal fortsette i det samme gamle. 2013 var et ganske dårlig år for min del, selvfølgelig tar jeg med meg mange gode minner, men den generelle følelsen jeg sitter igjen med er at jeg er enormt glad for at det året er over. Ikke bare var jeg syk med kyssesyken og diverse andre virus, men jeg var også altfor mye alene, redd for å ta sjanser, ensom og forvirra, tenkte vonde og dumme tanker. Jeg tok litt tak i det mot slutten av året og var blant annet med på en workshop om ensomhet, men det er likevel et vanskelig år å tenke tilbake på. 2013 var rett og slett et år fylt med motgang, ikke bare for meg selv, men også for mange rundt meg, ingenting gikk som man ønsket og håpet. Det ser ut som at det går mot mer positive tider nå og jeg håper det er sant.

Det jeg savner aller mest for tiden er å kunne skrive fritt, skrive uten å bekymre meg for hvem som leser det eller om noen kommer til å si noe om det jeg har skrevet utenfor internett. Jeg vet ikke hvorfor det er så vanskelig for meg. I 2013 skrev jeg så og si ingenting. Det skremmer meg for i så mange år har skrivingen vært det som definerer meg. Hvem er jeg hvis jeg ikke klarer å skrive? Hvem er jeg hvis ordene ikke skaper sammenhengende setninger i hodet mitt? Jeg vet virkelig ikke og derfor er et av målene mine for det nye året å skrive, skrive og skrive uten å tenke så mye på hvem som skal lese det eller om det er bra eller dårlig, bare skrive, jeg vet jo at jeg kan, jeg må bare slutte å være så redd.

Så, hva er egentlig status akkurat nå? Jeg har det bra nå som jeg fortsatt har fri, men jeg gruer meg til studiestart og jeg er redd for enda et år uten å bli kjent med noen. Hovedmålet mitt for 2014 er å utfordre meg selv mer, ta sjanser, prøve. Jeg håper det vil være med på å gjøre året mitt bra og jeg håper dere vil fortsette å følge med på livet mitt fremover. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s