boksnakk, denne måneden, filmsnakk

Lest og sett i juli:

Lest:

Sutter Keely lever i nået. Han er den du vil at skal komme på festen din, han er den som sjarmerer alle, men han er også selvgod og en vordende alkoholiker. Kjæresten hans, Cassidy, dumper han fordi hun ikke orker alkoholforbruket og hans mangel på ambisjoner, og Sutter drikker seg så full at han sovner på en tilfeldig gressplen. Når han våkner neste morgen møter han Aimee. Aimee er forsiktig og sjenert, hun leser science fiction og bruker ikke sminke, hun har aldri drukket alkohol og er i Sutters øyne en sosial katastrofe. Han bestemmer seg for å hjelpe henne. The Spectacular Now er en av de bøkene jeg bestemte meg for å lese etter at jeg så filmversjonen. Filmen likte jeg veldig godt og selv om boka var ganske annerledes, likte jeg den omtrent like godt. Jeg vil nok si at både boka og filmen er litt midt-på-treet i kvalitet, men historien som fortelles er fin og på mange måter realistisk. Den tar opp mange temaer som er viktige og vanskelige, og selv om det har blitt skrevet om tusen ganger før, så tror jeg det er viktig å fortsette å skrive om det. Alt i alt er det en lettlest bok med mye humor som jeg anbefaler hvis man leter etter noe enkelt, men også givende. 3/5!


Beatrice Prior bor i fremtidens Chicago der alle tilhører en av fem kategorier; Uselvisk (Abnegation), Sannferdig (Candor), Fredsommelig (Amity), Lærd (Erudite) og Fryktløs (Dauntless). Etter at man fyller seksten går man gjennom en mental test som gir svar på hvilken kategori man passer best inn i og deretter må man velge hvilken gruppe man vil tilhøre resten av livet. Hver gruppe har sine egne ideer om hvordan man skal leve og hva det er som fører til krig og uro. For Tris blir valget vanskelig da det viser seg at hun kan passe inn i flere av kategoriene – hun er en divergent – og valget hun tar forandrer alt. Jeg hadde hørt veldig mye positivt om denne boka før jeg leste den, så jeg hadde nok litt for høye forventninger. Divergent bygger på en veldig god idé, men jeg liker ikke helt måten den ble utført på. Historien er altfor forutsigbar og ligner altfor mye på alle andre young adult dystopian-bøker som har kommet ut de siste årene. Jeg hadde håper på noe som var litt annerledes, noe som overrasket litt, men der ble jeg ganske skuffet. Mulig serien tar seg opp etter hvert, men jeg er ikke helt sikker på om jeg kommer til å lese resten av bøkene. 3/5!



Tyen er arkologistudent og på en utflukt med universitet finner han en gammel bok som en gang har vært et menneske, en kvinne. Helt siden en av historiens mektigste magikere forvandlet henne til en bok, har Vella samlet informasjon, viktig informasjon som Tyen og verdenen han lever i kan ha stor nytte av. Rielle er datter av fargere og har hele livet skjult at hun kan bruke magi fordi hun vet at å bruke magi er å stjele fra Englene. Thief’s Magic er den første boka i en serie om magi og hva magi egentlig er. Jeg har sikkert sagt dette mange ganger før, men Trudi Canavan er min favorittforfatter i fantasysjangeren. Historiene hennes er alltid spennende og hun er utrolig flink til å lage unike karakterer, karakterer man enten elsker eller hater, men som uansett er verdt å lese om. Det er ganske tydelig at dette er den første boka i en serie for den føles først og fremst som en introduksjon av karakterer og verdener, men det skjer likevel mye som gjorde at jeg nesten ikke klarte å legge den fra meg. Jeg gleder meg veldig til neste bok! 4/5!

Ingrid vokser opp på en øy. Barrøy. Der bor hun sammen med faren, moren, farfaren og en tante. Fordi foreldrene ikke fikk flere barn, må Ingrid lære både kvinnfolkarbeid og mannfolkarbeid. Første gang vi møter Ingrid, er hun tre år gammel og skal døpes og vi følger hennes liv og historie til hun er noen og tjue. Det er historien om livet på en isolert øy, om fattigdom og skiftende årstider, om havet og døden og galskap. Det er en historisk roman om øysamfunn som ikke lenger eksisterer og det er et fint og realistisk innblikk i hvordan det var å leve et liv i naturens nåde. Jeg forelsket meg veldig i denne boka. Jeg elsker Jacobsen skrivestil, dialogene, skildringene, hvordan alt er enkelt, men samtidig komplisert. Det ligger hele tiden så mye følelse bak ordene. Jeg tror dette er en bok man kan lese mange ganger og få noe nytt ut av hver gang. 5/5!

Gilbert Grape drømmer om én ting. Å forlate den rolige byen han har vokst opp i. Å komme seg bort fra familien sin. Moren har ikke sluttet å spise siden ektemannens selvmord, storesøsteren Amy sørger fortsatt over Elvis’ død og har mer eller mindre tatt over morsrollen, lillesøsteren Ellen er mest opptatt av sminke, gutter og Jesus og lillebroren Arnie er psykisk utviklingshemmet og et levende mirakel. For Gilbert er hver dag den samme med en ensformig jobb, familiekrangler, kompiser han har vokst fra for lenge siden og en elskerinne han ikke lenger føler noe for. En dag møter han femten år gamle Becky og plutselig tvinges han til å se seg selv og livet sitt på en ny måte. What’s Eating Gilbert Grape har vært favorittfilmen min siden jeg så den for første gang for mange mange år siden og jeg har utsatt å lese boka fordi jeg var redd for at det skulle ødelegge filmen for meg. Det gjorde den heldigvis ikke. Jeg tror det er mye fordi boka og filmen er så forskjellige, karakterene og historien er i det store og hele det samme, men det er likevel noen store forskjeller som gjør at de er bra på hver sin måte. Gilberts forhold til Becky er kanskje den største forskjellen, i filmen er hun på Gilberts alder og Gilbert forelsker seg i henne og beundrer henne mens i boka er hun femten og lenge et stort irritasjonsmoment for Gilbert. Boka er utrolig velskrevet og fin, med gode karakterer, humor, gode poenger, og egentlig alt man ønsker seg i en bok som dette. 5/5!

Sett:

  • Safe Haven
  • Fame
  • Walking on Sunshine (kino!)
  • The 100, sesong 1
  • Divergent (kino!)
  • Short Term 12
  • The Starving Games
  • Ender’s Game
  • Flipped
  • The Best Exotic Marigold Hotel
  • Pompeii (kino!)

Juli var en utrolig fin sommermåned, så det ble ikke så mye innetid, men jeg fikk likevel sett noen filmer og én serie. The 100 er en fremtidserie om 100 ungdommer som blir sendt tilbake til jorda etter at den har vært ubeboelig i nesten hundre år. Det er en ganske spennende serie, men karakterene, forholdene og historiene er ganske forutsigbare, så jeg vet ikke om jeg vil anbefale den noe særlig. Den er underholdende og enkel da, hvis man leter etter en serie med spenning og klissete romanser. Jeg var på kino tre ganger i juli, to ganger på norsk jord og en gang i USA. Walking on Sunshine var veldig søt, men ikke så veldig bra. Divergent var omtrent som boka, helt ok dystopisk underholdning. Pompeii var ikke spesielt bra, men Kit Harington gjorde den verdt å se! Den beste nye filmen jeg så i juli var nok The Best Exotic Marigold Hotel som jeg syntes var veldig søt og morsom med mange gode skuespillere. Anbefales! Resten av filmene var helt greie, ingen som skilte seg ut så veldig, bortsett fra Short Term 12, men den har jeg skrevet om før.

Hva leste og så du på i juli?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s