boksnakk, denne måneden, filmsnakk

Lest og sett i september:

Lest:

Mio, min Mio handler om Bo ‘Bosse’ Vilhelm Olsson som er foreldreløs og bor hos fosterforeldre. Fosterforeldrene behandler ham dårlig og Bosse er en ensom gutt som finner glede i vennskapet med Benka og i bøker. En dag oppdager han en ånd i en ølflaske og blir ført til Landet i det fjerne. Der møter han faren sin som er konge i landet og Bosse blir prins Mio. I Landet i det fjerne går alle Mios drømmer i oppfyllelse og han lever godt helt til den dagen han får vite at det bare er han som kan bekjempe den onde ridder Kato. Mio, min Mio er nok ikke min favoritthistorie av Astrid Lindgren, men det er absolutt en bok det er verdt å lese. Historien har mange trekk som man kjenner igjen i fantasylitteraturen og den har et viktig budskap om ensomhet og å stå opp for det som er rett. Det beste med den synes jeg er den åpne slutten, at man ikke helt vet om historien er virkelig eller ikke. 4/5!


Året er 1994 og det er året da alt går galt. Sarajevo går inn i sitt tredje år av beleiring og i Rwanda starter hutuene det største folkemordet siden holocaust. Kurt Cobain skyter seg selv i garasjen. Innbyggerne i Groznyj venter på at russerne skal angripe dem en gang for alle. Og Tonya Harding får problemer med skøytene sine. Amerikanske Joseph flytter hjemmefra og ut på en benk i en park i Washington D.C. samtidig som datteren overlever et angrep på undergrunnen i London og sønnen Alan arbeider som krigsfotograf i krigsområdene i Europa og Afrika. Josephs kone Kay forsøker å holde familien sammen, men hvordan skal hun kunne gjøre det når ingenting er som det skal være? Osv. er en av de sterkeste tekstene jeg har lest noen gang. Jeg er veldig glad i Johan Harstad som forfatter og jeg har hatt lyst til å lese denne boka lenge. Den er skrevet som et skuespill og jeg føler at det er noe som gjør at den føles ekstra nær. Det er stort sett dialogene og tankene vi får innblikk i og Harstad får godt frem det menneskelige i historiene han forteller. Dette er en sånn bok jeg vil at alle skal lese, helst med en gang! 5/5!

Tori Spring liker å blogge og sove. Hun er i ferd med å fullføre videregående, men til tross for at hun har litteratur som hovedfag, hater hun bøker. Vennene hun har hatt de siste årene er i ferd med å skli bort fra henne, spesielt etter at noe skjedde med broren hennes året før. Nå er det to ting som opptar henne; Solitaire som utfører aksjoner mot skolen og gutten Michael Holden som hun ikke helt forstår hvorfor er så interessert i henne. Solitaire er en intens ungdomsroman som tar opp temaer som depresjon, seksualitet, vennskap og kjærlighet. Jeg ble veldig positivt overrasket av denne boka og jeg tror det har noe med at jeg syntes fortellerstemmen var veldig troverdig. Alice Oseman skrev det meste av denne boka da hun selv var på samme alder som hovedpersonen og det er kanskje derfor hun har klart å fange tankene til en såkalt ung voksen på en såpass god måte. Det eneste jeg trekker den litt ned for er Solitaire-delen av romanen, som jeg ikke helt klarte å tro på, men karakterene og forståelsen av ungdom er veldig imponerende. Dette er absolutt en bok jeg anbefaler! 4/5!

Elisa er fjorten år og har akkurat mistet bestemoren sin. Bestemoren etterlater seg et brev hvor hun forteller om et sted som heter Bjerkebakk som Elisa flyttet fra da hun var liten. Elisa husker ingenting fra barndommen sin på Bjerkebakk. Det eneste hun husker er den dagen hun tog toget sammen med moren og flyttet inn hos bestemoren. For å finne ut av hvem hun er og hvor hun kommer fra, rømmer Elisa hjemmefra og drar alene til Bjerkebakk. Der finner hun endelig sannheten om seg selv. Høyest elsket er en velskrevet og gripende roman om hemmeligheter og identitet. Det er andre gangen jeg leser denne romanen og jeg liker den veldig godt. Karakterene er troverdige og historien er utrolig spennende. Det beste med Høyest elsket er nok det fine språket til Hilde Hagerup, formuleringene og det mystiske. Selv om jeg liker romanen veldig godt så føler jeg at det er noe som mangler eller at det kanskje ble for mye av noe, jeg vet ikke helt, men det er i hvert fall noe som gjør at den ikke når helt opp før meg. 4/5!



Ildprøven er den første boka i en serie om Clara som oppdager at hun er en villheks. I den første boka blir vi kjent med Clara som ser på seg selv som en helt vanlig jente som ikke skiller seg ut på noen spesiell måte. En dag blir hun angrepet av en enorm svart katt og plutselig forandrer alt seg. Clara flytter til en tante hun aldri har møtt for å lære å bruke magi, men opplæring avbrytes av Kimæra som forsøker å kidnappe henne. Dette fører til at Clara settes på en prøve som avgjør hele fremtiden hennes. Jeg synes at denne boka er litt for enkel og forutsigbar. Jeg liker ideen om naturkrefter og nærheten til natur og dyr, men selve historien gir meg ingenting. Karakterene er dessuten flate og lite troverdige. Det er mulig at historien tar seg opp i de neste bøkene i serien, men jeg kommer nok neppe til å lese flere. Kanskje jeg rett og slett er for gammel for denne serien? 2/5!

Ari kan ikke svømme, men det kan Dante og det er slik de blir venner, Dante lærer Ari å svømme. De to guttene er motsetninger på mange måter. Dante er lys mens Ari er mørk. Dante er selvsikker og god til å formulere seg mens Ari er usikker og sliter med å uttrykke seg. Dante er opptatt av kunst og poesi mens Ari stort sett tenker på én ting, nemlig broren som sitter i fengsel. De to guttene finner noe de trenger i hverandre og sammen lærer de om de viktigste sannhetene i livet. Aristotle and Dante Discover the Secrets of the Universe er en utrolig fin bok. Benjamin Alire Sáenz skriver på en utrolig fin måte og karakterene har en dybde som virker ekte. Jeg likte spesielt tankene om at mennesker alltid er i forandring, at man hele tiden vokser og utvikler seg til noe annet både på godt og ondt. Dette er en sånn bok som sitter igjen lenge etter at du har lagt den fra deg. Det eneste som trekker litt ned er at jeg syntes historien var altfor forutsigbar. 4/5!

Etter at bestefaren dør får Rune et malespann med brun maling av tanten sin. Om natten blir Rune superhelten Brune som sniker seg rundt med malingsspannet i hånden og hevner seg på de store guttene som plager ham på dagtid. Sammen med vennene Atle og Åse som også blir superhelter om natten tar de igjen mot de som plager dem. Brune er en barnebok om savn, vennskap og om å ha mot til å ta igjen. Boka er skrevet med et morsomt og oppfinnsomt språk og tar opp temaer det er lett å kjenne seg igjen i. Det er på mange måter en god barnebok, men for meg når den ikke helt opp, jeg føler at det er noe som mangler, men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er. 3/5!




Sett:

  • Pretty Little Liars, sesong 2-5
  • Her
  • The Maze Runner (kino!)
  • Angus, Thongs and Perfect Snogging
I september så jeg nesten utelukkende på Pretty Little Liars og jeg kom meg gjennom alle sesongene, så nå må jeg vente like lenge som alle andre på fortsettelsen. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli så hekta på denne serien, men når jeg hadde sett én sesong så klarte jeg ikke å la være å se resten. Det ble bare én kinotur denne måneden, men det var en veldig bra opplevelse. Personlig syntes jeg The Maze Runner-boka var ganske dårlig, men filmen likte jeg veldig godt! 

Hva leste og så du på i september?

1 thought on “Lest og sett i september:”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s