boksnakk, denne måneden, filmsnakk

Lest og sett i desember:

Lest:


Guds barn av Lars Petter Sveen handler om Jesus og menneskene rundt ham. Sveen skriver om mennesker som på en eller annen måte hadde kontakt med Jesus og om hvordan livene deres ble påvirket av dette møtet. Vi møter offiseren Cato, Jakob og faren hans, Anna og Andreas, røveren Nadab og Peter, som alle søker, eller leter etter noe. Romanen er preget av brutalitet og det onde, men også av håp og det gode. Lars Petter Sveen skriver på en måte som fanger, han skriver poetisk uten at det blir for mye og han får selv det vanskelige til å virke enkelt. Jeg leste denne romanen på oppfordring fra Aschehoug og jeg er så glad for at jeg gjorde det. Guds barn er en roman som både fenget og inspirerte meg og jeg er glad for at jeg fikk oppdage enda en god norsk forfatter. Det eneste som kan trekke denne romanen litt ned er at den tidsvis er litt tung å lese, det tar litt tid å komme seg gjennom den, men det er absolutt verdt det! 4/5!

I Fortunately, the Milk drar moren avgårde på forretningsreise og lar mannen og de to barna være igjen alene hjemme. Hun legger igjen en liste over ting mannen MÅ huske og det viktigste punktet på lista er IKKE GLEM Å KJØPE MELK. Uheldigvis glemmer faren nettopp dette og må derfor løpe på butikken på hjørnet før frokost morgenen etter. Denne boka er historien om hvorfor det tar så veldig lang tid før han kommer hjem igjen. Hvis det er en ting Neil Gaiman er god på, så er det å lage rare, men gode historier. Fortunately, the Milk er en kort og rar, men veldig god bok om en far som opplever de merkeligste ting bare fordi han prøver å komme seg hjem med melka slik at barna kan spise frokostblanding til frokost. Det er en bok med veldig mye humor og ironi og selv om det kanskje først og fremst er en barnebok, kan den absolutt leses av hvem som helst. 4/5!

My True Love Gave To Me er en samling noveller skrevet av en haug kjente forfattere som vanligvis skriver young adult fiction. Historiene er varierte, men alle handler først og fremst om kjærlighet og alle finner sted rundt juletider. Karakterene i historiene er som regel unge og opplever kanskje sin første ordentlige kjærlighet. I flere av historiene blir også andre temaer omtalt, som familie og vennskap og lignende. Jeg hadde ganske høye, og kanskje litt for høye, forventninger til denne boka og de ble dessverre ikke innfridd. Det er for all del en søt og koselig samling av små historier, men ingen av historiene hadde spesielt høy kvalitet. Det var ingenting som overrasket eller gjorde at jeg satt igjen med en spesiell følelse. Jeg vil likevel si at det er en god bok fordi den er nettopp det den utgir seg for å være, nemlig 12 vinterromanser. 3/5!



Bad Feminist er en samling feministiske essays skrevet av Roxane Gay. Roxane Gay er utdannet og jobber som professor i engelsk og har tidligere gitt ut en novellesamling og en roman. I Bad Feminist skriver hun om kjønn, seksualitet, rase, underholdning og politikk og sine egne erfaringer med dette. Hun skriver om hva det vil si å være priviligert og hvordan man som menneske alltid vil gjøre eller si noe feil, men at man likevel kan prøve å gjøre noe godt. Skrivestilen hennes er humoristisk og uhøytydelig, men det ligger et tydelig alvor bak essayene hennes. Jeg har tidligere lest mye om feminisme og feministiske temaer, men jeg har aldri lest en sammenhengende essaysamling om det og jeg er veldig glad for at Gays tekst ble min første. Måten hun skriver om viktige temaer på er engasjerende og ærlig og hun passer godt på å se ulike saker fra mer enn bare sin egen side. Jeg anbefaler virkelig å lese denne boka hvis man er interessert i feminisme og vil lese noe som er uhøytydelig, men samtidig utrolig bra. 5/5!



Julemysteriet handler om Joakim som finner en magisk julekalender i en bortgjemt bokhandel. I kalenderen finner han historien om Elisabet som forsvant fra et kjøpesenter og dro til Betlehem sammen med et merkelig reisefølge. Joakim følger Elisabets reise gjennom Europa og Lilleasia og gjennom historien, for Elisabet er nemlig på vei for å møte Jesusbarnet. Boka er formet som en julekalender, altså med et kapittel eller en historie for hver dag. Jeg liker tanken bak denne boka, men for meg ble det ikke den aller beste leseropplevelsen. Språket i boka føltes litt stivt og historien hadde litt vel mange moralske eller kristne elementer. Det føltes litt belærende til tider faktisk. Likevel er det absolutt en fin bok å bla gjennom i desember, jeg likte kanskje spesielt godt illustrasjonene i den utgaven jeg har. 3/5!


Martin er en ganske vanlig tobarnsfar. Han er deltagende, følsom og tenksom, og gjør mer enn sine påkrevde plikter hjemme. På fritida tar han seg også av sin nedbrutte ungdomskjæreste og hennes datter Selma. En ettermiddag står politiet på døra, de ønsker å snakke med Martin om Selma som de mistenker at har blitt utsatt for et overgrep. Mine fem år som far er historien om en mann som må takle konsekvensene av handlingene sine, som stilles til ansvar for det han har gjort. Bjarte Breiteig går inn i en overgripers tankegang, han beskriver en overgripers rettferdiggjøring av egne handlinger og hva slags innvirkning handlingene får på dem rundt han. Mine fem år som far er en veldig sterk roman som tar opp mørke og politisk ukorrekte temaer og jeg likte den ganske godt. Breiteig skriver troverdig og engasjerende og selv om man blir sint eller ukomfortabel så er det vanskelig å legge ned boka og tenke på noe annet. 4/5!

Syv minutter over midnatt, våkner tretten år gamle Conor og finner et monster utenfor soveromsvinduet sitt. Men det er ikke det monsteret Conor forventet – monsteret han har hatt mareritt om nesten hver natt siden moren ble syk. Monsteret utenfor vinduet er annerledes, det er eldgammelt og det vil ha noe av Conor. Noe forferdelig og farlig. Det vil ha sannheten. I A Monster Calls tar Patrick Ness en idé forfatteren Siobhan Dowd hadde før hun døde av kreft og forteller en mørk, men også morsom historie. Dette er en veldig lettlest bok, men det ligger utrolig mye i den. Den handler om frykt og sorg og om å komme seg gjennom det som er vanskelig. Patrick Ness skriver utrolig godt og levende og boka er så fengende at alt annet forsvinner mens du leser. Dette er uten tvil en av de aller beste bøkene jeg leste i 2014 og jeg kommer til å tenke mye på den fremover. 5/5!

Tarjei, Trygve og Kristian kommer fra samme bygd og ble alle tre drept i Afghanistan. Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. handler om de etterlatte. Tarjeis storesøster Julie, nabogutten Sigurd som var forelsket i Trygve, og Mats, Julies tilsidesatte kjæreste, er i ferd med å etablere sine voksne liv i skyggen av sorgen. De vet at de må komme seg videre etter katastrofen som har rammet dem, og de møter utfordringer i seg selv og i forholdet til de andre, og alle merker på sitt vis hvor møysommelig og krevende det er å komme hjem – til seg selv og alt som må rives opp og bygges på nytt. Jeg ble veldig imponert av den første romanen i denne serien og bok nummer to skuffet på ingen måte. For meg er det litt rart å lese om søskenparet Julie og Tarjei (for hallo, hvor mange søskenpar har nettopp de to navnene og er født med to års mellomrom??) og på en eller annet blir det veldig nært, selv om livene deres selvfølgelig ikke ligner noe på mitt eget. Helga Flatland skriver utrolig fint og jeg håper hun gir ut mange mange bøker i fremtiden for jeg vil bare ha mer mer mer. 5/5! 

Sett:

  • Jul på Månetoppen
  • The Autobiography of Jane Eyre
  • In the Valley of Elah
  • Mean Girls
  • The Hobbit: the Battle of the Five Armies (kino!)
  • Det Tredje Øyet
  • The Hunger Games: Mockingjay (kino!)
  • The Rise
  • The Salvation (kino!)
  • Harry Potter and the Philosopher’s Stone
  • Love Actually
  • Polarekspressen
  • Gåten Ragnarok
  • Bad Neighbours
  • Heldiggrisen Babe
  • The Holiday
  • Kung Fu Panda
  • Nick Frost
  • Shrek
  • Madagaskarpinvingene (kino!)
  • Kärlek Deluxe
  • That Awkward Moment

Desember er en måned med ekstremt mye innetid og jeg har derfor fått sett ganske mange filmer. Jeg var på kino fire ganger, så Mockingjay for andre gang (elsker den!), Hobbiten var helt ok, The Salvation var ganske dårlig og Madagaskarpingvinene var akkurat passe morsom. Hver dag i desember så jeg en episode av Jul på Månetoppen og har kommet frem til at det må være en av de alle beste juleseriene (og ja, jeg er like forelska i Storm som før). Jeg så også youtube-serien The Autobiography of Jane Eyre som jeg ELSKET selv om slutten var ganske skuffende. Ellers gikk det stort sett i julefilmer, der Love Actually og Polarekspressen alltid er favoritter. Jeg likte også veldig godt The Rise!

Hva leste og så du på i desember?

    Legg igjen en kommentar

    Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

    WordPress.com-logo

    Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

    Twitter picture

    Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

    Facebookbilde

    Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

    Google+ photo

    Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

    Kobler til %s