boksnakk

ET STED SKINNER DET

«Sigrid kjente at hun gjerne ville fortelle. Alt. Men hun fant ikke ord det gikk an å bruke.»

Et sted skinner det er Vibeke Riiser-Larsens debutroman. Den handler om Sigrid som jobber som informasjonsmedarbeider i en butikk. Der er hun akkurat som alle de andre ansatte, eller i hvert fall nesten. Når Sigrid kommer hjem, er hun alene. Tante Else ringer annenhver uke og pappa tar kontakt når det er jul og fødselsdag. Ellers er det ingen. Bare musene i fryseboksen på loftet og Halvorsen i første som hun handler for hver fredag. En dag får hun tre boller av Snorre og da begynner det. Kanskje.

«Hun husket følelsen av å forstå at menneskene var helt alene. På ordentlig. Den voldsomme, uendelige følelsen.»

Vibeke Riiser-Larsen har skrevet en sår roman om ensomhet og isolasjon. Den er mørk, men den har samtidig en sterk humor i seg. Beskrivelsene av møter med nye mennesker og situasjoner er lett å kjenne seg igjen i og jeg satt i alle fall hele tiden med følelsen av at alt var veldig nært. Så nært at jeg nesten kunne ønske roman hadde blitt skrevet i førsteperson fremfor romanens nære, men samtidig fjerne tredjepersonsforteller. Riiser-Larsen går nært inn i Sigrids tanker og følger hennes handlinger og valg. Det ekle og litt rare kan til tider være tungt å lese om, men det er skrevet så godt at man likevel rives med og får en slags fortåelse av hvorfor Sigrid er som hun er.

«Det hjalp å kutte i noe. Åpne opp. Se på noe levende. Blodårer. Involler. Tarmer. Kjertler. Det hjalp å åpne de små, noen ganger frosne, noen ganger varme musene. Det hjalp å se noe på ordentlig. Livet som bare rant ut av de små kroppene.» 

Gradvis avsløres Sigrids barndomsopplevelser og vi forstår hvorfor hun har det så vanskelig med det sosiale og følelsesmessige. Det er tydelig at Riiser-Larsen har en god forståelse av hva det vil si å være alene og hvordan ensomheten kan tære på et menneske. Hun skriver på en måte som griper, men som samtidig vekker vemmelse og ubehag. Dette er langtifra en perfekt roman, men jeg tenker at det kanskje er litt av poenget. Det skal være vondt og rart og ubehagelig, man skal som leser sitte igjen med spørsmål og tanker, det skal rive og slite litt i deg. Når jeg leste boka satt jeg hele tiden med følelsen av at det lå så mye mer i den, det ligger så mye mellom linjene, det ligger så mye i karakterene og situasjonene, det er så tydelig at Riiser-Larsen har mye på hjertet og jeg er ganske sikker på at vi kommer til å høre mer fra henne i fremtiden også. Et sted skinner det er en veldig god debutroman som jeg anbefaler på det sterkeste!

«På jobben fikk hun som regel være i fred. Kundene så bare genseren hvor det stod ‘Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?’. Når hun tok på seg genseren, ble hun informasjonsmedarbeider, og da kunne snakke om alle slags produkter og priser til alle slags mennesker. Og selv om hun hadde overhørt Ragnhild si til Rita i kassen at Sigrid var i overkant sær, og hvordan det var mulig at en sånn som henne jobbet i informasjonen, virket det som de fleste på jobben hadde vennet seg til henne. Eller de brød seg ikke.
Her var hun helt vanlig.
Åtte timer hver dag.
Fem dager i uken.» 
(Jeg fikk romanen tilsendt av Aschehoug, alle sitater er hentet fra romanen)

1 thought on “ET STED SKINNER DET”

  1. Høres ut som en interessant bok og en veldig fascinerende leseropplevelse, hurra for sånt! Og ååå, coveret, det var nydelig ❤ Finfin omtale 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s