boksnakk, denne måneden, filmsnakk

Lest og sett i april:

Lest:

På en øde motorvei flykter Cassie fra Dem. Vesenene som bare ser menneskelige ut og som streifer omkring i utkanten av byene og dreper alle de ser. For å overleve, må man være alene, tenker Cassie, men så møter hun Evan Walker. Den forførende og mystiske Evan Walker er kanskje Cassies eneste håp om å redde broren – og kanskje til og med seg selv. Men Cassie blir nødt til å velge: mellom tillit og fortvilelse, mellom trass og tiltro, mellom liv og død. Mellom å gi opp og konfrontere. Etter å ha lest uendelig mange gode omtaler av The 5th Wave måtte jeg rett og slett kjøpe den og lese den for å gjøre opp min egen mening. Det jeg fikk var en nervepirrende og god historie om hva som skjer når vesener langt mer intelligente enn mennesker innvaderer jorden. The 5th Wave er en dystopisk ungdomsroman og den har akkurat passe mengder spenning, romanser og action. Det jeg likte best med den var nok det at man hele tiden ventet på at noe skulle skje, man følte seg aldri helt trygg. Jeg likte nok første halvdel av boka bedre enn den siste delen og det var ikke alt som var like troverdig, men alt i alt er det en veldig god spenningsroman. 4/5!

Knutar+ er en samling korte noveller som forteller om mentale, familiære og seksuelle bånd. Novellene forteller om kjærlighet, om nødvendige og uunngåelige situasjoner og om mennesker som er både forknytte og ikke fullt så forknytte. For eksempel møter vi en mann som er knyttet til moren sin gjennom en ubrytelig navlestreng, en ung kvinne som er hemmelig forelsket i sin dødssyke bestevenn, en bestemor som vil være i fred og en hjort som bare vil bli sett. Knutar+ er en veldig variert samling med både sterke og ikke fullt like sterke noveller. Jeg likte noen av dem veldig godt; spesielt novella om navlestrengen og den korte novella om hjorten sitter igjen i meg. Andre noveller var litt mer intetsigende og ga meg ikke så mye. Likevel vil jeg si at det er en veldig sterk samling som klarer å ha en passende balanse mellom det surrealistiske og det sanselige med en god psykologisk innsikt og humor. Dessuten er språket til Gunnhild Øyehaug veldig fint. 4/5!

I The Humans møter vi et romvesen som har tatt bolig i Professor Andrew Martins kropp og tatt over livet hans. Han har blitt sendt til jorda for å ødelegge alle bevis på at Andrew har løst et stort matematisk problem, men oppdager raskt at menneskene er annerledes enn han hadde forventet. Når han begynner å falle for sin egen kone og sønn – som ikke aner noe om at han ikke er den virkelige Andrew – må han velge mellom å fullføre oppdraget sitt og reise hjem eller å finne et nytt hjem på jorda. Matt Haig skriver med en helt særegen humor og innlevelse. Karakterene er troverdige og lett å relatere seg til og historien virker overraskende realistisk på tross av de åpenbare surrealistiske trekkene. For meg handler romanen om å forelske seg i verden og menneskene på nytt etter at man har følt at man ikke hører hjemme noe sted. Boka er både tung og lett samtidig, til tider holder man pusten mens andre ganger ler eller gråter man. The Humans treffer i hvert fall meg veldig og jeg vil nok si at det er nok den beste boka jeg har lest hittil i år! 5/5!


Etter å ha lest og elsket The Humans var det naturlig for meg å med en gang lese Reasons to stay alive av samme forfatter. Reasons to stay alive er akkurat det den høres ut som, en bok om hvorfor man skal fortsette å leve. Da Matt Haig var tjuefire år gammel sto han på en klippekant klar for å hoppe. Denne boka er historien om hvorfor han ikke gjorde det. Det er en historie om hvordan man kan bekjempe angst og depresjon og finne tilbake til livet. Den handler om å leve bedre, elske bedre, lese bedre og føle mer. Gjennom historier, tankespinn og lister gir Matt et godt innblikk i hvordan det er å leve med depresjon og ikke minst hvordan det er å komme seg opp igjen etter at man har vært så langt nede som man kan komme. Boka er full av håp og glede, han forteller om kjærligheten og litteraturen, om de små stegene og de store hverdagsgledene. Jeg har skrevet på goodreads og til Matt selv at denne boka er som venn jeg ikke visste at jeg trengte og det mener jeg virkelig. Jeg tror nok at jeg kommer til å bruke denne boka i mange mange år fremover. 5/5!


Gjestene inneholder noveller som skildrer grunnleggende møter mellom mennesker. Avgjørende øyeblikk som får personene til å se seg selv og andre med ny klarhet. En kvinne gjenopplever det første kysset, en annen finner igjen en stor kjærlighet. En mor må gi fra seg en datter og treffer henne igjen mange år senere, en far tar imot sønnen som nylig har sonet en dom. Noen møter fører til erkjennelsen av at det man trodde var nærhet, er avstand – eller til følelsen av å være en gjest i eget og andres liv. Gjestene er en novellesamling med sju varierte, men samtidig tematisk lignende noveller. Merethe Lindstrøm skriver godt og har god kontroll på karakterene og historiene sine. Jeg likte spesielt godt novella «under» som forteller om en kvinne som blir ranet på t-banen. Det er noe med stemningene Lindstrøm får frem som virkelig treffer meg som leser. Likevel når ikke samlingen helt opp for meg, rett og slett fordi noen av novellene går litt for sakte for min smak. 4/5!

Ingeborg bor alene, jobber som bibliotekar og har lite kontakt med den voksne sønnen som studerer i Stockholm. En dag bestemmer hun seg for at hun må gjøre noe med det rutinemessige livet sitt. Hun bestiller en flybillett til Cuba og reserverer rom på et hotell. Så reiser hun. Cuba står i sterk kontrast til Norge og Ingeborg opplever verden på en helt ny måte. Etter en stund møter hun trommeslageren Enrique og etter hvert som forholdet deres utvikler seg begynner Ingeborg den vanskelige prosessen med å få mannen inn i Norge. Snakk til meg er en roman om å endre kurs i livet og om å ta uventede valg. Det handler om en kvinnes forhold til sønnen, livet og kjærligheten. Vigdis Hjorth skriver veldig godt, karakterene hennes er troverdige og historien holder på en veldig tydelig uro samtidig som den er sterk og klar. Jeg likte deler av denne romanen veldig godt, mens andre deler ble litt for kjedelige og ensformige. Det jeg kanskje likte aller best var den åpne slutten som leseren selv må tolke, men det skal jeg ikke røpe noe om her. 4/5!


Tonje Glimmerdal er det eneste barnet i Glimmerdalen, og den tøffeste jenta dalen har sett på lenge. Bestevennen hennes er 74 år gamle Gunnvald. Tonje trodde at de to kjente hverandre ut og inn, men så viser det seg at Gunnvald har gått rundt og båret på en hemmelighet. Mens snøen smelter og fjellene glitrer, kjemper Tonje for å berge lykken og feletonene til bestevennen, med god hjelp av mottoet sitt: «Fart og sjølvtillit!» Tonje Glimmerdal er en utrolig velskrevet og morsom bok om en jente som vokser opp i et voksenmiljø. Hun har stor tro på seg selv, men også sterk tillit til de voksne rundt seg. Den lille bygda hun bor i er full av originale og troverdige karakterer og historien vi følger er god og engasjerende. Jeg kunne ønske jeg hadde lest denne boka da jeg var på samme alder som Tonje, men det er absolutt en bok jeg setter like stor pris på nå i dag. Anbefales veldig for de som ikke har lest den enda! 5/5!

Jungelboken har alltid vært en av mine favorittfilmer og jeg har lenge tenkt at jeg må lese boka filmen er basert på. Denne måneden fikk jeg endelig tid til å gjøre det. The Jungle Book er en novellesamling skrevet av Rudyard Kipling. Historiene tar utgangspunkt blant dyrene i India, ofte i nærheten av jungelen. Et par av historiene omhandler Mowgli som vi alle kjenner så godt fra Disneyfilmen, men det meste er annerledes fra filmversjonen. Resten av historiene følger forskjellige dyr og deres utfordringer eller mennesker og deres forhold til dyreriket. Historien jeg likte aller best var nok «Rikki-Tikki-Tavi» som handler om mungoen Rikki-Tikki-Tavi som bor sammen med en britisk familie i India. Familien står i fare for å bli drept av to cobraer som bor i hagen deres, men Rikki tar på seg oppdraget om holde dem trygge. The Jungle Book er en ganske variert samling der noen av historiene engasjerer veldig, mens andre ikke gir meg så veldig mye. 4/5!

Historien om fru Berg inneholder fem noveller av Ingvild H. Rishøi. De handler om å treffe sin første elskerinne, om å være synsk og se tegn, og om å oppdage at du selv er helt lik Janis Joplin. De handler om skjebnetro, sankthansormer og kortspill. Og om å elske en hamster som heter Fru Berg. Novellene følger ulike mennesker i en ofte desperat og ensom tilværelse. Flere av novellene handler om barn og foreldre som svikter. Ingvild H. Rishøi har hittil gitt ut tre novellesamlinger og har fått mye skryt for alle sammen. Skryten er absolutt ikke grunnløs. Historien om fru Berg er en veldig sterk novellesamling. Jeg leste den for første gang i 2012 og elsket den, men nå som jeg leste den for andre gang falt den litt ned for meg. Den er fortsatt sterk, men ved andre gjennomlesning la jeg mer merke til noen svakheter i språket og unødvendige gjentakelser. Likevel er det en novellesamling som absolutt alle burde lese med historier som uansett kommer til å gripe deg på en eller annen måte. 4.5/5!

Sett:

  • Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama
  • Call the Midwife, sesong 2
  • The Guilty
  • What If
  • The Sisterhood of the Traveling Pants 2
  • Jane the Virgin, sesong 1

Det er lenge siden jeg har blitt så skuffet over en film som da jeg så Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama. Jeg har vokst opp med Sabeltann, jeg kan alle sangene, de fleste replikkene, jeg drømte om å spille Sunniva og senere om å spille hvem som helst bare jeg fikk være med. Den nye filmen hadde ingenting av den kjente Sabeltann-magien, de hadde kanskje med to eller tre sanger og ingen av disse sangene var kjente eller gode? Den eneste skuespilleren jeg syntes gjorde en god jobb var dessuten Kyrre Haugen Sydness som spiller Kaptein Sabeltann, ingen andre hadde klart å fange karakteren sin sånn jeg vil ha og kjenner dem, OG; hvor var Sunniva??? Ellers i april så jeg tre andre filmer, men ingen av dem var noe særlig å snakke om, selv om What If var ganske søt. I april ble jeg derimot veldig glad i serien Jane the Virgin, det må virkelig være årets beste serie (så langt)!

Hva leste og så du på i april?
    Reklamer

    1 tanke om “Lest og sett i april:”

    1. Leste masse fint i april (tror høydepunktene var «Lighter than my Shadow» av Katie Green og «The Martian» av Andy Weir) og det ser det sannelig ut som om du gjorde også 🙂 Blir mer og mer glad i Matt Haig selv, elsket «The Humans» og gleder meg veldig til å lese «Reasons to stay alive» ❤ Fint innlegg og ha en fortsatt fin dag =D

    Legg igjen en kommentar

    Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

    WordPress.com-logo

    Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

    Google+-bilde

    Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

    Twitter-bilde

    Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

    Facebookbilde

    Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

    w

    Kobler til %s