boksnakk, denne måneden, filmsnakk

Lest og sett i oktober:

Lest:

Unn går for langt inn i den frosne fossen og forsvinner. Siss kjemper en lang vinter mot frosten i sitt eget sinn. Is-Slottet handler om vennskapet mellom to jenter i gryende pubertetsalder. Jentene opplever å knytte bånd på en måte de ikke kan forklare. Romanen handler om å være et barn som står på terskelen til de voksnes verden. Det handler om hva sorg og savn kan gjøre med et voksende sinn. Is-Slottet er en av de sterkeste romanene jeg har lest. Tarjei Vesaas har et gripende språk og han er en utrolig historieforteller. Han gir et troverdig bilde av de unge jentene han skriver om og klarer å gi en god innsikt om verdenen de lever i. 5/5!

I 1983 blir snart tre år gamle Jung Suh-soo adoptert fra Sør-Korea til Norge. I den lille bygda Feios i Sogn og Fjordane får han navnet Gjermund Brekke. Han vokser opp som enebarn og odelsgutt i idyllisk vestlandsnatur, men kjenner seg fremmed hjemme på gården. 29 år gammel har han etablert seg i Oslo med kone og barn. Likevel plages han av sin adoptivbakgrunn. Selv om Kinamann ikke er en selvbiografi, er det naturlig å dra linjer mellom livene til karakteren Gjermund Brekke og forfatteren Brynjulf Jung Tjønn. Romanen er på mange måter en fiksjonalisert versjon av forfatterens eget liv. Jeg har tidligere lest to av Tjønns romaner og elsket dem, men denne når dessverre ikke helt opp hos meg. Jeg får rett og slett følelsen av at den hviler litt for mye på historien og ikke legger så mye i verken språk eller utforming. Det er ingenting som overrasker meg noe særlig og flere steder opplever jeg at det er unødvendige gjentakelser av de samme tingene. Jeg får kanskje litt følelsen av at han undervurderer leseren og dermed til tider overforklarer. Likevel tenker jeg at dette er en roman man absolutt bør lese, det ligger mye interessant og fint i den om identitet, arv og rasisme. 3/5!

 
Ti år gamle Finn og moren bor i en liten leilighet på Årvoll i Oslo på slutten av 1960-tallet. I likhet med mange andre på den tiden, er det knapt med penger i Finn og morens liv. Derfor bestemmer moren seg for at de skal få en leieboer inn i huset. Annonsen de plasserer i avisa fører til at de blir kontaktet av moren til Finns halvsøster: Linda. Finns far er død og Lindas mor klarer ikke å ta vare på henne. Dermed bestemmer Finns mor seg for at hun må ta på seg ansvaret for Linda. Vidunderbarn fortelles gjennom øynene til tiåringen Finn og vi får et godt innblikk i hans tanker og følelser. Roy Jacobsen skriver på den måten frem en sterk skildring av en barndom. Gjennom barnets blikk beskriver han de vanskelige mellommenneskelige forholdene. Han gir dessuten et godt innblikk i tiden Finn vokser opp i. Jeg likte romanen veldig godt, men tenkte kanskje til tider at det ble litt ensporet. Barneblikket er på mange måter godt, men det er også begrensende og til tider føles det som blir fortalt rett og slett litt for begrenset. 4.5/5!

Mikey er bare en vanlig gutt som ønsker å fullføre skolen og gå på skoleballet. Han er ikke en av de utvalgte. Han skal ikke redde verden. Hans største utfordring er å finne motet til å spørre Henna om hun vil gå på ballet sammen med han, helst før noen sprenger skolen. Igjen. Rundt Mikey kjemper «the indie kids» en desperat kamp om å redde verden mens Mikey og vennene hans bare forsøker å komme seg gjennom hverdagens vanskeligheter. The Rest of Us Just Live Here er en bok jeg hadde veldig høye forventninger til. Jeg er veldig glad i Patrick Ness og har elsket det jeg har lest av ham tidligere. Denne boka ble jeg dessverre veldig skuffet av. Den hadde et godt utgangspunkt, å fortelle om en karakter som ikke er helten, men dessverre blir det dårlig utført. Karakterene er flate og den eneste egentlig dybden de tillegges er deres diverse psykiske problemer. Mikey har for eksempel OCD og angst/depresjon. Hadde det vært en vanlig ungdomsbok hadde den vært helt grei, men opplegget med «the indie kids» og verden som må reddes ved siden av blir rotete og lite troverdig. Boka blir dermed ikke så mye mer enn enkel underholdning, men heldigvis velskreven underholdning. 3/5!

Selvportrett er ikke en selvbiografi, men nettopp et selvportrett i skrift. Den beskriver ikke forfatterens livsløp, men gir en konstellasjon av fakta og påstander – hovedsakelig sannferdige – om ham. Ti dager etter at Levé hadde overrakt manuset til sin siste bok Selvmord til sin forlegger, tok han livet av seg, kun 42 år gammel. Romanen handler da også om selvmord, men ikke forfatterens eget; i stedet er boka en usminket granskning av livet – og endeliktet – til en av forfatterens næreste venner. Romanene Selvportrett / Selvmord er to veldig sterke leseropplevelser. Skrivestilen er ulik det meste jeg har lest tidligere og det er noe med enkeltheten i det som virkelig treffer meg. Levé klarer å si mye med lite. Hver setning har betydning, hver formulering føles nøye gjennomtenkt. Jeg tror nok disse to verkene er noe man enten elsker eller hater, kanskje avhengig av om man klarer å relatere seg til det man leser. Min opplevelse var i alle fall såpass sterk at jeg vil påstå at det er noe av det beste jeg har lest. 5/5!

After You fortsetter en stund etter der Me Before You sluttet. Lou Clark har ikke glemt. Halvåret hun fikk sammen med Will Traynor forandret henne for alltid. Etter å ha forsøkt å reise og leve slik Will ønsket at hun skulle gjøre, har Lou endt opp med å jobbe i en bar på flyplassen. Der jobber hun lange skift for en utakknemlig sjef og kommer hjem til leiligheten hun kjøpte for arven etter Will. En dag får hun besøk av en hun aldri hadde sett for seg at kunne eksistere. After You er skrevet i kjent Jojo Moyes-stil. Språket flyter lett og karakterene er enkle å forholde seg til. Jeg var nok en av dem som syntes at Me Before You var helt grei, men ikke så mye mer og jeg hadde ikke så veldig høye forventninger til oppfølgeren. Likevel klarte den å skuffe meg. Historien føles som en eneste stor klisjé og jeg opplever det hele som lite troverdig og ganske karikert. Spesielt noen av vendingene mot slutten av boka gjorde at jeg satt igjen med følelsen av å ha kastet bort tiden på en bok som egentlig aldri burde ha blitt skrevet. Det eneste som veier litt opp er at boka tidvis klarer å underholde. 1.5/5!

Det er begynnelsen av sommeren i en liten by i Irland. Emma er 18 år, vakker, lykkelig og selvsikker. En kveld holdes det en fest. Alle er der og alles øyne er på Emma. Neste morgen våkner hun på verandaen utenfor huset sitt. Hun kan ikke huske hva som har skjedd eller hvordan hun har havnet der, men det vet alle andre. Bilder som ble tatt på festen viser hva som skjedde med Emma den natten, men noen ganger vil ikke folk tro på det de ser rett foran seg, spesielt ikke når det gjelder byens store helt. Asking For It er en usensurert historie om en jente som blir voldtatt og senere isolert og latterliggjort av samfunnet rundt seg. Den gir et brutalt bilde av opplevelsen og tankene som oppstår i ettertid. O’Neill viser hva skyldfølelse og skam kan gjøre med et ungt menneske som blir presset fra alle kanter. Det er vondt å lese og mange av temaene og problemstillingene som tas opp er gjenkjennelige. Personlig tenker jeg at det som skjer med Emma i romanen er litt for ekstremt til at det blir helt troverdig. Selvfølgelig kan slike ting skje, men jeg tenker at boka hadde stått sterkere hvis hendelsen var mindre overdreven. Likevel tenker jeg at det er en veldig viktig bok som tar opp skyldspørsmålet uten å være belærende. Jeg likte dessuten godt at slutten ikke var lykkelig og oppklarende, men heller realistisk og vond. 4/5!

Da Anne Lamott var liten satt broren hennes og forsøkte å skrive en rapport om fugler som han hadde hatt tre måneder på å skrive. Den skulle leveres neste dag og han var fullstendig lamslått av det store arbeidet han hadde foran seg. Da satte faren seg ned ved siden av han og sa at han skulle ta en fugl om gangen. ‘Bird by bird, buddy. Just take it bird by bird.’ Bird by Bird er en steg-for-steg guide til skriving og å leve som en skriver. Lamott gir tips om alt fra hvordan man skal komme i gang til karakterer og handling og om hvordan man skal vite når man er ferdig. Rådene er ofte kombinert med historier og erfaringer fra forfatterens eget liv. Boka føles ærlig og gir et godt innblikk i hvordan det er å leve av å skrive. Jeg likte den godt og ble både inspirert og motivert av å lese den, men det er ikke en bok du bør lese med en forventning av å bli veldig overrasket. De fleste av rådene er ganske selvfølgelige, men det er likevel noe med måten Lamott skriver på som gjør at man rives litt ekstra med. 4/5!

Sett:

  • The Match Factory Girl
  • Dans Paris
  • Shrek the Musical 
  • Backcountry
  • Gilmore Girls, sesong 4
  • Le mépris
  • Love Crazy
  • Corpse Bride
  • Not Another Happy Ending
  • Fucking Åmål

Denne måneden hadde vi to uker med film på skolen og jeg så derfor fire filmer sammen med klassen. The Match Factory Girl, Dans Paris, Le mépris og Love Crazy er alle filmer jeg sannsynligvis aldri ville ha sett hvis jeg ikke hadde sett dem denne måneden. Aller best likte jeg nok Dans Paris. Den kommer jeg nok til å se flere ganger. Jeg så også noen filmer på egen hånd. Den jeg likte best var Fucking Åmål, som jeg har sett før, men likte enda bedre denne gangen.
Not Another Happy Ending var også ganske fin, veldig enkel, men morsom. Shrek the Musical er dessuten et must å se!

Hva leste og så du på i oktober?

    Reklamer

    Legg igjen en kommentar

    Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

    WordPress.com-logo

    Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

    Google+-bilde

    Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

    Twitter-bilde

    Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

    Facebookbilde

    Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

    Kobler til %s