hverdag

Alle disse dagene

Ulempen med å skrive om det når man har gode dager, er at det føles som et ekstra nederlag når de dårlige kommer tilbake. Alt det som er tungt og vanskelig henger hele tiden truende over meg og slår ned akkurat når jeg minst venter det. Jeg er frustrert og trist og vet ikke lenger hva jeg skal gjøre med disse følelsene. Løsningen blir alltid å skrive dem ned og kanskje dele. Jeg føler meg alene selv om jeg vet at jeg har mennesker rundt meg. Fremtiden føles som en trussel, ikke noe håpefullt og fint. Jeg vet ikke lenger hva jeg vil at livet mitt skal være. Jeg vet ikke hva jeg vil bli eller hva jeg vil gjøre. Det er ikke bare kjærlighetssorgen som tynger meg, men heller det at livet mitt mangler sammenheng.
Hybelen min er kaos. Jeg har ikke vasket på mange uker, jeg har gitt opp å rydde, alt ligger litt overalt, jeg har en overflod av tomflasker og sjokoladepapir, påbegynte bøker og tidsskrifter ligger strødd. Jeg vet ikke om rotet påvirker hvordan jeg føler meg eller om det er et resultat av det jeg føler, men å rydde er foreløpig et prosjekt jeg ikke orker tanken på. Inntil videre kan jeg ikke gjøre stort annet enn å overleve i kaoset. En dag av gangen til det løsner.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s