boksnakk

Perlehviskeren av Cathrine Wilhelmsen

P1120436

Det er jul og Julius og resten av familien feirer som vanlig julaften hjemme hos mormor og morfar. Selv om alt er som det pleier å være, er denne julen likevel annerledes. Julius har nemlig blitt syv år og endelig er det hans tur til å få sin egen helt spesielle glasskule. Det er mormor og morfar som har laget den og inne kulen er det en liten by med små hus tett i tett ved bunnen av en bakketopp. Mamma forteller at kulen er magisk og at han må ta godt vare på den.

Så er det tilbake til hverdagen. Julius har begynt på skolen igjen, pappa er tilbake på jobb og mamma er bortreist. En kveld sitter Julius alene på rommet sitt og prøver å huske noe pappa nettopp har fortalt ham. Det er noe viktig, det er han helt sikker på, men han klarer ikke å huske hva det var. Det eneste han vet er at pappas ord gjorde at han ble lei seg at han løp opp på rommet sitt. For å bli kvitt de vonde tankene og følelsene bestemmer Julius seg for å tegne, for det pleier alltid å hjelpe, men til sin store overraskelse setter ikke fargeblyantene noen farge på arket. I frustrasjon tar han frem glasskulen og begynner å riste på den. Da skjer det plutselig noe uventet. Han ser en liten person inne i glasskulen og før han vet ordet av det, blir han sugd inn i en malstrøm av glitter, snø og farger. Inne i kulen får Julius et oppdrag. Han må finne fargekreftene og han må huske hva det er pappa har fortalt ham.

«Kanskje han skulle tegne litt? Når han ikke klarte å si hva han var sint eller trist for, hjalp det alltid å tegne. De vonde tankene hans ble sugd inn i arket og endret seg til fine tegninger i stedet. Noen ganger ble de ganske stygge også, med blod og gørr og slemme monstre med spisse tenner – det var når han var skikkelig sint. For eksempel hvis noen hadde vært dumme på skolen, eller det hadde vært mye kjefting hjemme. Han likte ikke kjefting. Da ble de voksne så svære, og han så bitteliten.»

Handlingen i Perlehviskeren følger et ganske klassisk barnebokmønster. Julius er i en vanskelig situasjon hjemme og blir så ført ut på en reise hvor han lærer seg å takle og forstå det som er vanskelig, før han vender hjem igjen. Dette er et mønster man kan kjenne igjen fra for eksempel Astrid Lindgrens Mio, min Mio. Reisen Julius gjennomfører kan i likhet med Bosses reise i Mio, min Mio tolkes på to måter: det hele er en fantasi/drøm ELLER Julius reiser virkelig inn i glasskulen. Boka gir aldri noen klar fasit på hvilken tolkning som er riktig, men barnlige stedsnavn og det at karakterene Julius møter ligner personer han kjenner hjemme, kan indikere at reisen er noe Julius fantaserer frem. En voksenleser vil kanskje velge å tolke det som nettopp en fantasi eller drøm, mens en barneleser vil forstå det som at Julius fysisk reiser til verdenen inne i glasskulen. Uansett tolkning beskriver forfatteren en spennende og fargerik reise til og gjennom en ukjent verden.

I tillegg til å følge et ganske klassisk fortellermønster (hjemme-borte-hjem), benytter forfatteren seg av flere klassiske eventyrtrekk. Tallene syv og tre er for eksempel sentrale. Julius er syv år når han får den magiske glasskulen og for å finne fargekreftene må han finne tre nøkler på tre steder. Han har dessuten med seg to viktige hjelpere, So og Pappus, på reisen. Ved å bruke slike klassiske og kjente trekk skaper forfatteren en historie som er lett og trygg å følge uten at det blir kjedelig eller forutsigbart. Forfatteren klarer fint å balansere mellom det klassiske og det nye. Hun spiller på trekk man kan kjenne igjen og blander det med en historie man ikke har hørt tidligere.

P1120382

Selv om stedsnavn og karakterer bærer preg av å kunne være funnet opp av et barn, fikk jeg i alle fall i begynnelsen inntrykk av at språket i boka er noe gammelmodig. Forfatteren bruker en del ord som jeg føler at ikke alltid passer så godt inn i et barnevokabular, f.eks. «Maten smakte fortreffelig(…)». Noen beskrivelser føler jeg også at blir litt for «voksne», f.eks. «Kroppen hans hadde visst aldri riktig kommet seg ut av den hengslete guttefasen, selv om han for lengst var blitt en gammel mann.» Jeg mener ikke at slike ord og beskrivelser er uforståelige barn, men at jeg til tider fikk følelsen av at de ikke passet helt inn. Det er som om barnestemmen til tider forsvinner litt uten at det føles som om det er meningen at den skal det. Det fører dessuten til at fortelleren blir litt uklar for meg. Fortelleren er allvitende og ligger tilsynelatende svært nær hovedkarakteren Julius – så nært at det til tider føles som en jeg-fortelling – men den har likevel en tydelig avstand. Problemet med det er at jeg som leser blir usikker på hvor historien fortelles fra og klarer derfor aldri helt å stole på fortelleren. For meg personlig forstyrrer det litt, men for en barneleser (som jo boka først og fremst er ment for) vil ikke dette nødvendigvis være et stort problem.

«Rommet var fullt av gråhvite, halvt gjennomsiktige skikkelser. De var unge og gamle, høye og lave, tynne og tykke. Men uansett alder og størrelse hadde de det til felles at all farge var som vasket ut av dem. Alle hadde de samme hule øynene som Julius hadde sett hos den gamle mannen. Tomme for livsgnist vandret de rundt i rommet med et kunstig smil klistret på de bleke ansiktene. Som om de hadde mistet både tanker og bevegelser, gikk de på hverandre og gjennom hverandre. Julius syntes de minnet om en haug med glassmaneter som svømte rundt uten mål og mening.»

Perlehviskeren tar utgangspunkt i en vanskelig situasjon som er gjenkjennelig for mange. Det å flykte fra virkeligheten og inn i en fantasiverden er noe mange kan kjenne seg igjen i, meg selv inkludert. Historien er dessuten lett å både forstå, tolke og engasjere seg i. Boka er et eventyr fra begynnelse til slutt med mange fargerike vendinger og overraskelser. Den vil uten tvil glede mange og i tillegg fungere godt som et hjelpemiddel til å snakke med barn om vanskelige ting. Illustrasjonene av Petter Winther bidrar dessuten til å gi boka det lille ekstra. De er virkelig helt utrolig flotte.

P1120396

Jeg fikk boka tilsendt av forfatteren/forlaget med forespørsel om omtale.
Du kan kjøpe og lese mer om den her.

2 thoughts on “Perlehviskeren av Cathrine Wilhelmsen”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s