boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie | ★★★★★
20939933Som tenåringer forelsket Ifemelu og Obinze seg i hverandre. Da bodde de i et Nigeria som var preget av et militært diktatur. Folk rundt dem flyktet landet og etter hvert bestemte også Ifemelu seg for å reise til Amerika. Der opplever hun både motgang og medgang, går inn og ut av forhold, og føler vekten av noe hun aldri hadde tenkt på mens hun bodde i Nigeria: rase. Obinze håper på å følge etter henne til Amerika, men etter 9/11 slipper han ikke inn i landet og ender heller som papirløs i England. Tretten år senere er Obinze en rik mann i nylig demokratiske Nigeria og Ifemelu er en suksessrik blogger som bestemmer seg for å flytte hjem. Americanah er en roman som sakte arbeider seg gjennom livet til Ifemelu og beskriver hennes opplevelse av å være svart i Amerika uten å være svart amerikaner. Både i nåtid og fortid introduseres problemstillinger og konflikter knyttet til både rase og det å bo i et land hvor man ikke helt hører hjemme. Romanen er ærlig og hardtslående, ingenting holdes tilbake, og man får derfor et ganske unikt innblikk i en hverdag som mange kjenner direkte på kroppen. Noen vil nok synes at Adichie går litt for hardt ut og at det blir belærende og rotete, men for meg fungerte det godt. Det føltes helt naturlig at Ifemelu opplever og tenker alt det denne romanen inneholder. Hvis du skal lese én bok om rase i Amerika, les denne. Hvis du er hvit, som meg, og ønsker å lære og forstå bedre hva det vil si å komme fra Afrika, enten direkte eller gjennom forfedre, les denne.

«If you don’t understand, ask questions. If you’re uncomfortable about asking questions, say you are uncomfortable about asking questions and then ask anyway. It’s easy to tell when a question is coming from a good place. Then listen some more. Sometimes people just want to feel heard. Here’s to possibilities of friendship and connection and understanding.»

Ild til oss av Kristian Bergquist | ★★★★★
29440670I Ild til oss skriver Kristian Bergquist enkle, men samtidig sterke dikt. Han skriver om angst, om å være atskilt fra andre, om å stå utenfor den store menneskelige sammenhengen, om fortvilelse, sorg, ensomhet og om kjærlighet. Det er noe med språket hans, det er noe med det som fester seg i deg. Han legger ikke på en haug unødvendige metaforer og omskrivninger, han sier ting som de er. På den måten fremstår diktene hans som en form for tankestrømninger, som å gå inn i noens hode og reise gjennom tankene deres. Jeg likte samlingen veldig godt, ikke bare fordi jeg kjenner meg igjen i mye, men fordi det er skrevet på en måte som er så selvfølgelig, så riktig. Han får alt til å virke gjennomtenkt og spontant samtidig, og det er ganske imponerende. Jeg vet ikke om denne samlingen er for alle, men de den treffer, tror jeg den treffer veldig godt.

«jeg liker mennesker som har hatt uorden i seg,
de som kommer fra Angstland, og de som har
vært i hundre års ensomhet, de som fortsatt
holder ut, virker som innaformenneske,
men som egentlig er et utaformenneske

og kanskje
gjemmer seg
litt bort
på fest

å, jeg er en sucker for sånne»

Odinsbarn av Siri Pettersen | ★★★★★
18137087Når Hirka er femten vintre gammel får hun vite at hun er et odinsbarn. Halelaus og foraktet. Fryktet. Hun kommer fra en annen verden. Hun er råta. Og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Det er lenge siden jeg har lest fantasy som virkelig har truffet meg, som virkelig viser frem noe nytt og ikke følger det samme gamle mønsteret. Odinsbarn har en sterk oppbygning og foregår i en verden som er godt utviklet. I begynnelsen kan alle detaljene, alt det som er annerledes fra vår verden, være litt vanskelig å henge med på. Det er mye å sette seg inn i, mye å forstå. Man må på en måte omstille seg litt, tenke annerledes. Noe av det jeg liker kanskje best med Odinsbarn er at den ikke er perfekt. Perfekte bøker er som regel kjedelige å lese. De har nemlig ofte det problemet at leseren ikke får noe lufterom, noen mulighet til å «tenke sjæl». En god roman utfordrer leseren slik at h*n ikke begynner å kjede seg. Dette klarer Siri godt. Jeg la ikke merke til en eneste overforklaring, det var vel heller omvendt. Det var mye jeg ikke forsto med en gang, men som jeg skjønte at kom til å bli tydeligere etter hvert, og fordi romanen er godt skrevet gjorde det ingenting. Jeg stolte på forfatteren og forfatteren stolte på meg. Akkurat sånn det bør være. Jeg likte også godt karakterene, de var godt skrevet frem og hadde både gode og dårlige sider. I tillegg har romanen et godt språk som passer til den verdenen den foregår i. Alt i alt har Siri Pettersen klart å skape en fullstendig og troverdig verden og jeg gleder meg til å følge Hirka videre.

«Han reiste seg og grep tak rundt skuldrene hennes. Nærheten kom brått og truende. Den pirket på noe rundt hjertet hennes som måtte få ligge i fred.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s