boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen | 144 s. | ★★★★
30547732
På forsommeren 2013 treffer Marita Vidar. De får 231 dager sammen før han brått og uventet dør i armene hennes. Han finnes ikke lengre. Og hver morgen våkner jeg er en bok om sorgen over å miste en av de man er aller mest glad i. Det er en bok om kjærligheten og en bok om håpet. Marita Hansen skriver så lett om noe som er så tungt. Det er en sånn type bok man gjerne utsetter litt, fordi man vet at den kommer til å gjøre vondt, man vet at den tung og vanskelig, og når man endelig har lest den sitter man igjen med så mange tanker og følelser at det er vanskelig å sette ord på. Det er vanskelig å si noe nytt om livet og døden, men jeg synes Marita får det til. Hun tar leseren med seg inn i en opplevelse som er vanskelig å sette seg inn i når man ikke har opplevd det selv, og hun gjør det virkelig, hun gjør det nært, hun gjør det åpent. Det er en åpenhet i ordene hennes som gir meg så utrolig mye. Jeg sitter igjen med følelsen av at det betyr noe at jeg leste akkurat denne boka akkurat nå. Jeg blir ekstra glad for det jeg har og ekstra redd for å miste det jeg har, men likevel avslutter jeg boka med en slags lettelse. Livet både fortsetter og det fortsetter ikke når noen dør. Livet må bli noe annet fordi en del av livet man hadde er borte. Det både går og går ikke. Man både kan og kan ikke. Og det der livet, det bare fortsetter. Les denne boka hvis dere vil gråte og smile og tenke litt.

«Jeg går igjennom alle dagene inn mot vinteren og bærer rundt på håpet, finner en ny normal. For hver dag som går legger tryggheten seg ned i kroppen min, fester seg rundt ryggraden.»

Assassin’s Apprentice av Robin Hobb | 448 s. | ★★★☆☆
77197
Unge Fitz er den uekte sønnen til prins Chivalry og vokser opp i skyggen av det kongelige hoffet. Han blir behandlet som en som ikke hører hjemme av alle bortsett fra kong Shrewd, som i all hemmelighet sørger for at han læres opp til å bli snikmorder. Mens barbariske plyndrere herjer langs kysten i landet, blir Fitz voksen. Så får han sitt første farlige oppdrag. Assassin’s Apprentice er klassisk fantasy plassert i en verden langt fra vår egen. Noe av det første som slo meg når jeg leste denne, var språket. Språket er høystemt på en måte som gjør at det føles litt lukket. Kanskje passer denne språkføringen med verdenen historien er plassert i, men for meg føltes det litt for rart. Jeg klarte aldri å vende meg helt til det og fikk derfor følelsen av at jeg ikke klarte å trenge helt inn i fortellingen. Likevel synes jeg for all del det er en god bok. Den legger et godt grunnlag for videre historie- og karakterbygging. Karakterene kan til tider oppleves som litt flate, men jeg tror de har potensiale til å bli bedre videre i serien. Jeg likte godt de magiske kreftene og nærheten til dyr og natur, det ga en ekstra dybde til historien. Om jeg kommer til å lese resten av serien er jeg ikke så sikker på, men hvis du liker høystemt og klassisk fantasy, er dette absolutt en bok det er verdt å prøve seg på.

«When considering a man’s motives, remember you must not measure his wheat with your bushel. He may not be using the same standard at all.»

Du er så lys av Tore Renberg | 270 s. | ★★★☆☆
30684824
Jørgen bor i en rolig liten bygd sammen med kona Vibeke og de to sønnene deres. En dag flytter det en ny familie på tre inn i nabohuset som har stått tomt lenge. Faren Steinar er noe helt for seg selv og han nærmer seg raskt Jørgen og familien hans. De to familiene blir gode venner, men når fedrene reiser på fotballtur til London sammen, blir Jørgen oppmerksom på noe som gjør han urolig. Senere viser det seg at også Vibeke bærer på den samme uroen. For hvem er egentlig denne Steinar? Du er så lys er en frittstående roman av Tore Renberg. Det er den første boka han har skrevet på nynorsk og det gir den et helt spesielt særpreg. For det er noe med språket i denne romanen som virkelig virkelig lyser. Renberg skriver så godt og levende at både karakterene og historien føles virkelige. Romanen bærer på en grunnleggende spenning allerede fra begynnelsen. Det begynner som nysgjerrighet og vokser seg videre som en ekkel uro. Dessverre faller spenningen sammen mot slutten. Mysteriet med Steinar oppklares brått og romanen faller litt sammen som et resultat av det. Jeg skjønte allerede tidlig i romanen hva som kom til å skje, men jeg skulle ønske det hadde blitt gjort på en litt annen måte. Det er skuffende når Renberg går fra å skrive rent og overbevisende gjennom nesten hele romanen for så å bryte alt ned og skifte synsvinkel. Jeg tror romanen hadde vært tjent med mindre oppklaring og en mindre direkte avslutning. Hvis poenget med romanen er at vi ikke vet eller kan se det som foregår inne i andre mennesker, føles det feil at vi får nettopp det, at vi får vite alt, innsyn i alt. Romanen hadde stått sterkere hvis vi ikke fikk vite.

«Det er ikkje så enkelt å få auge på sitt eige liv, sjølv om du er den einaste som lever det.»

Har du lest noen av disse? Hva synes du?

4 thoughts on “3 bøker jeg har lest i det siste”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s