boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Autumn av Ali Smith | 258 s. | ★★★★★
28446947Romanen Autumn åpner på et sted uten tid, der Daniel Gluck drømmer at han er ung igjen, eller kanskje er han død. Han føler seg fri, men skjønner at tilstanden han er i, ikke kommer til å vare. Så kastes plutselig leseren tilbake til virkeligheten, til den vanlige hverdagen der alt er bestemt av tall og kategorier. Der møter vi Elisabeth som leser romanen Brave New World mens hun står i kø og venter på å få fornyet passet sitt. Når hun etter lang tid endelig kommer foran i køen, får hun beskjed om at bildet hun har tatt med til passet ikke er bra nok og at hun må komme tilbake med et nytt. Hun gir opp og drar til Maltings Care Providers plc for å besøke Gluck, som hun har kjent siden hun var liten. Han er nå 101 år gammel og gjør ikke noe annet enn å sove. Autumn er en direkte kommentar på samtiden vi lever i. Gjennom romanens nåtid og sporadiske tilbakeblikk, blir vi kjent med Elisabeth og Gluck og deres forhold til hverandre og til litteratur og kunst. Samtiden Elisabeth lever i er preget av Brexit og konsekvensene av et land i stor endring. Ali Smith er ikke redd for å referere til ting fra virkeligheten og hun viser gjennom romanen hvordan alt henger sammen og alt bygger på noe som har skjedd tidligere. Språket til Smith er assosiativt og poetisk og sørger for at hele romanen føles som en tankestrøm. Dette er den andre romanen av Ali Smith jeg leser og denne ga meg  veldig mersmak, enda mer enn How to be Both gjorde. Det er ikke bare noe spesielt med måten hun skriver på, men jeg blir også veldig fascinert av måten hun ser verden på. Jeg vil så gjerne se mer av verden gjennom Ali Smith sine øyne.

«All across the country, people felt it was the wrong thing. All across the country, people felt it was the right thing. All across the country, people felt they’d really lost. All across the country, people felt they’d really won. All across the country, people felt they’d done the right thing and other people had done the wrong thing. All across the country, people looked up Google: what is EU? All across the country, people looked up Google: move to Scotland. All across the country, people looked up Google: Irish Passport Applications. All across the country, people called each other cunts. All across the country, people felt unsafe. All across the country, people were laughing their heads off. All across the country, people felt legitimized. All across the country, people felt bereaved and shocked. All across the country, people felt righteous. All across the country, people felt sick. All across the country, people felt history at their shoulder. All across the country, people felt history meant nothing. All across the country, people felt like they counted for nothing. All across the country, people had pinned their hopes on it. All across the country, people waved flags in the rain. All across the country, people drew swastika graffiti. All across the country, people threatened other people. All across the country, people told people to leave. All across the country, the media was insane. All across the country, politicians lied. All across the country, politicians fell apart. All across the country, politicians vanished.»

The Fishermen av Chigozie Obioma | 416 s. ★★★
51bbzaafznl
Benjamin er den yngste av fire brødre som vokser opp i den nigerianske småbyen Akure på midten av 1990-tallet. Da den strenge faren deres må flytte til en annen by for å jobbe, utnytter brødrene situasjonen og skulker skolen for å dra og fiske. Ved den farlige og forbudte elva i nærheten, møter de en lokal mann som er både gal og farlig. Han overbeviser den eldste av brødrene om at det er hans skjebne å bli drept av en av brødrene sine. Handlingene som følger er både tragiske og forløsende. The Fishermen er en sterk roman på mange måter. Historien er skrevet på en nær og troverdig måte. Forfatteren bruker metaforer hyppig uten at det blir for mye og bruker et språk som passer både karakterene og situasjonen. Forholdet mellom brødrene er godt beskrevet og det kommer tydelig frem hvordan forholdene deres gradvis endrer seg. Jeg likte romanen veldig godt, den er ganske annerledes fra alt annet jeg har lest, både i språk og plot. Likevel følte jeg til tider at det gikk litt for sakte og at det var litt for mange gjentakelser, det var som om den av og til manglet en slags innstramming.

«Hatred is a leech: The thing that sticks to a person’s skin; that feeds off them and drains the sap out of one’s spirit. It changes a person, and does not leave until it has sucked the last drop of peace from them.»

Krø av Didrik Morits Hallstrøm | 216 s. ★★★
23429601
Adam, en eksnarkoman oslogutt, mottar et brev. Bestefaren Ingvald ligger for døden og vil ha ham til Krø; en forblåst øy på Vestlandet. Adam oppdager snart at Krø skjuler mer enn vrakrestene av en ødelagt familie. Hva finnes bak den skjulte døren i kjelleren? Hvem er skikkelsen som forfølger ham i WhiteWorld? Hva gjør man med venner som er lei av å være døde? Krø er en kort og intens roma, av forlaget kalles den en nygotisk grøsser. Det jeg liker aller best med den, er måten Didrik Morits Hallstrøm skriver på. Han har en veldig god intensitet i språket som skaper spenning selv når det ikke skjer noe. Selve plottet er annerledes og spennende. Jeg likte hvordan han koblet sammen en digital verden med den isolerte øya. Kontrastene var store, men passende. Jeg likte også godt hvordan han velger å holde tilbake informasjon. Han sier mye med få ord og får frem en historie uten å avsløre for mye. Jeg føler at jeg blir tatt på alvor som leser og at jeg på en måte er med på å skape historien. Jeg håper Hallstrøm skriver mange bøker i fremover, for han skriver virkelig godt.

«Krø er pakket inn i en grå og tung tåke som begynner bare noen meter fra husveggen. Ingenting beveger seg. Ingen biler passerer, ingen fugler kvitrer. Jeg har skrudd av mobilen og går fra rom til rom i det gamle huset. For første gang på flere uker føler jeg meg trygg. Alt er så oversiktlig og ryddig her ute. Ingenting forandrer seg. Ingen bygger en ny bydel ut i havet. Ingen sprenger en bombe foran en viktig bygning. Alt er det samme og det samme gjentar seg. En ørn på himmelen. En storm om høsten. Flo og fjære.»

2 thoughts on “3 bøker jeg har lest i det siste”

  1. Har tenkt på å lese The Fishermen en stund nå, men leselista er jo eviglang, så .. Høres interessant ut! Og Ali Smith, hun virker også spennende. Får prøve å lese noe av henne i 2017. 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s