alvor, hverdag

2016

2016-1

2016 startet med at jeg dro til Porsgrunn sammen med forfatterklassen. Der bodde vi på et teater og skulle jobbe med dramatekstene vi hadde skrevet i løpet av juleferien. Det var veldig lærerikt, men for meg ble det litt for slitsomt å være sammen med folk 24 timer i døgnet, så jeg endte med å dra tilbake til Bø noen dager før tida. Januar og februar ble to lange måneder med skriving og romanarbeid. Og så kom mars. Måneden som definerte store deler av året mitt. Jeg fikk hjertet mitt knust og i tiden som fulgte var jeg langt nede, lengre nede enn jeg har vært noen gang tidligere. Jeg var ikke snill med meg selv, følte meg ekkel og dum og verdiløs, ville egentlig bare forsvinne, forsøkte å lappe sammen hjertet på The 1975-konsert, men det hjalp bare halvveis. Midt oppi alt det gikk forfatterstudiet mot slutten. Vi ga ut antologien Tekster 16 og jeg pakket sammen alle tingene mine. Etter den siste Bø-festen, klatret jeg over et gjerde og landet på armen min. Det endte med gips, men heldigvis var det ikke brudd og gipsen ble tatt av igjen etter ikke så altfor lang tid.

2016-2

Så ble det sommer. Jeg kom sakte, men sikkert tilbake til meg selv. Forsto at visse mennesker klarer jeg meg bedre uten, selv om det gjør vondt å gi slipp. Jeg var på pocketfest hos Gyldendal og på konsert med Little Mix. Jeg ble tildelt studenthybel på Bjølsen og bygget min egen bokhylle. Og så skrev jeg. Jeg jobbet med romanmanus. Flyttet inn på hytta i noen dager for å bare skrive og lese og tømme hodet, finne roen, være alene.

2016-3

I juli dro jeg på ferie med familien. Vi utforsket Nord-Norge. Der så alt ut som et postkort, i hvert fall da det ikke regnet. Litt senere dro vi til Langedrag. Der fikk jeg nærkontakt med ulv og dro på ridetur. Sommeren var lang, men føltes kort. Jeg opplevde ting og prøvde å tenke minst mulig på det som var vondt. Leste bøker, småskrev, tok bilder, fanget pokémon og lot alt annet ligge. Forsøkte å ikke være altfor redd for fremtiden, forsøkte å legge fortiden bak meg. Så ble jeg forelska og det meste ble uendelig mye lettere. Jeg var glad. Hele. Tiden.

2016-4

I slutten av august fikk jeg jobb i Norli og fikk dårlige nyheter hjemmefra. Jeg var glad og redd, sliten og forvirra, frustrert og optimistisk, alt samtidig og alt hele tiden. Det føltes både lett og tungt og jeg rakk egentlig aldri helt å samle meg. Jeg bare fortsatte. Kvittet meg med noen bøker, forsøkte å holde følge i fagene jeg tok, smilte, gråt, lo, åpnet meg, lukket meg. Og så ble det vinter. Fanny, som har vært en viktig del av livet mitt siden jeg begynte på ungdomsskolen, måtte avlives. Det ble jul. Det blir alltid jul. Og så var året over. Året da Donald Trump ble president og uendelig mange døde på havet i et forsøk på å finne et sted uten krig. Året da Alan Rickman døde, David Bowie døde, Prince døde, og så mange andre. Året da Brexit ble en realitet. Året da verden føltes mindre og mer truende. Jeg håper 2017 blir bedre enn 2016. Det må det bli.

Hvordan var 2016 for deg?

4 thoughts on “2016”

  1. Fint tilbakeblikk på et år, ikke et glansbilde, men et veldig ærlig og ekte tilbakeblikk 🙂 Håper at 2017 blir et fint år for deg. Jeg hadde et fint 2016, men jeg vet jeg er heldig, for verden hadde ikke det på så mange måter.

  2. Så fint skrevet! Krysser fingrene for at 2017 blir enda bedre for deg ❤
    Som Luisa skreiv ^ så føler også jeg meg heldig. For likevel om det har vært nedturer og tunge stunder hos meg også, så sitter jeg stort sett igjen med gode minner av dette året.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s