boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Alberte og Jakob av Cora Sandel | 205 s. | ★★★★☆
3df20523f66bb39c4cbf1e7673bf880a3def53d6a6566f2911fd1c93Alberte vokser opp i en by i Nord-Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Hun bor sammen med familien sin og er tydelig nedstemt. Hun preges av et sterkt ønske om å komme seg bort. Sin egen utdannelse har hun måttet oppgi til fordel for at broren Jakob skulle få en god utdannelse og selv sitter hun stort sett bare hjemme. Hun har et dystert syn på sin egen fremtid. Broren Jakob på sin side, er ikke interessert i skolen og velger etter hvert å bryte opp og reise til sjøs. Alberte og Jakob er første bok i triologien om Alberte og hennes liv. Det er den andre boka i serien jeg leser, og jeg likte den nesten like godt som jeg likte Alberte og friheten. Cora Sandel, som er pseudonymet til Sara Fabricius, får utrolig godt frem følelsene som Alberte preges av. Hun er ensom, sjenert, innestengt, men bærer på en en tydelig drøm og et lite håp. Hun vil komme seg ut og bort, men vet ikke helt hvordan hun skal få det til. Hun er redd for å såre eller opprøre familien og vennene hun har rundt seg samtidig som hun er redd for å bli sittende fast der hun er for alltid. Alberte og Jakob er en sterk roman, men det er også en stillestående roman, det skjer ikke så mye i løpet av de knappe to hundre sidene. Det er en tenkebok, ikke en spenningsroman, men den er god, veldig god, både i språket og i utviklingen av karakterene. Jeg tror jeg må spare den siste romanen, Bare Alberte, en stund, for jeg vil nyte disse bøkene så lenge som mulig.

Få meg på, for faen av Olaug Nilssen | 192 s. ★★★★☆
cc1ae651f9783349d9ae601ca204df2d0e3b6dddf5080ea63aeb4c0b
Maria vil at noen skal se hvor mye hun lider i jobben som renholdsarbeider og planlegger derfor å skrive et foredrag som skal bli så interessant at det plukkes opp av media. Alma får sin seksuelle oppvåkning etter at Artur er «borti henne med pikken.» Hun fylles av begjær og bruker all sin tid på å fantasere og ringe sextelefon. Kona til Sebjørn får sin feministiske oppvåkning da hun innser at verken mannen eller de åtte barna deres setter pris på det hun gjør hjemme. Hun drømmer om fast jobb og reiser til Oslo for å protestere mot nedleggingen av Skoddeheimen nepeforedling AS. Få meg på, for faen er en roman om frustrasjon og viljestyrke. Vi følger jenter og kvinner som preges av en hverdag som ikke helt gir dem det de ønsker seg. Olaug Nilssen skriver med mye humor og forståelse. Det handler om å bli sett og hva som skjer når man føler at man ikke blir det, og hun får det så godt frem, selv om det kanskje settes litt på spissen. Romanen skårer mange poeng på at den fremstår som oppriktig samtidig som den er karikert, det er en balanse der som er veldig vanskelig å få til – hvordan overdrive og likevel få det til å virke naturlig? Dette er en roman verdt å få med seg hvis man vil ha seg en god latter og hvis man vil lese litt om hva det vil si å være kvinne.

Chicks o’hoi av A. N. P | 293 s. | ★☆☆☆☆
34453570
A. N. P. ønsker å bidra til å lette det enorme presset jenter lever under. Presset om å være pene, tynne, sexy, deilige og samtidig jomfru. Hun kjenner selv på presset, men opplever også at hun og venninnene ikke lar seg diktere av idealene. Hun bestemmer seg for å skrive ned alt hun opplever og tenker i løpet av to år for å vise hvordan livet som ung jente i dagens samfunn kan være. Chicks o’hoi er ifølge forlaget en «100 % usensurert dagbok». Om dette faktisk er sannheten, stiller jeg meg litt tvilende til etter å ha lest boka. De såkalte dagboksnotatene åpner stadig med at fortelleren refererer til en venn hun ikke har nevnt tidligere og noe som skjedde for lenge siden. Altså handler det ikke om å dokumentere noe rett etter at det har skjedd, men om å dokumentere minner. Allerede her bryter boka med forventninger om å være en autentisk dagbok. Kan vi stole på at hun husker riktig? Hvor mye stemmer faktisk med virkeligheten? Hvor mye er endret på? Et annet problem er at hun flere steder refererer til ting som ikke passer med det gitte tidsrommet. I august 2015 refererer hun til Skam, som ikke begynte før i september, og til Donald Trump, som strengt talt ikke var så relevant akkurat da. Dette svekker troverdigheten betraktelig og man blir sittende og lure på om noe av dette er sant, slik forlaget påstår. Boka har fått mye skryt og oppmerksomheten for åpenheten og humoren, og for all del, her er det ingenting som sensureres bort, men holder det? Og hva er egentlig poenget? Jeg vet ikke om det å gjøre ting så drøye som mulig skaper mer åpenhet, spesielt ikke hvis denne åpenheten er falsk. Jeg vet ikke om dette skaper mindre press enn reklame eller sosiale medier. For meg fungerer det i hvert fall ikke. Jeg kunne egentlig bare ønske at jeg ikke hadde brukt tid og penger på den.

Hva er den siste boka du leste? Likte du den?

4 thoughts on “3 bøker jeg har lest i det siste”

  1. Jeg stusset også på at tidsrommet i Chicks o’hoi holdt mye feil. Samtidig lo jeg høyt av boka og ble inspirert til å skrive mer direkte om mitt eget liv. Men jeg forstår hva du tenker. Bøker i norge er så dyre og det er kjipt om man ikke liker det man leser.

    Har veldig lyst til å lese Få Meg På, For Faen i løpet av året.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s