boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Senteret av Victoria Durnak | 157 s. | gratis leseeksemplar
34518083
En ung kvinne har flyttet alene til en ny by og født et barn. Hun har seks måneder på å finne et navn til babyen, men føler ingen tilknytning til det lille barnet. Det kunne vært et hvilket som helst barn hun gikk rundt og passet på. For å få tiden til å gå, vandrer hun rundt på det lokale kjøpesenteret og observerer menneskene der. Senteret er en kort romanom å være alene og om å leve med fødselsdepresjon. Jeg likte den veldig godt. Stilen til Durnak minner om Erlend Loe, det er noe med humoren og det konkrete språket. Det er enkelt, men samtidig blir det tydelig at det er mye som ligger bak. Durnak får virkelig til det der med undertekst. Hun får sagt mye uten å si det direkte. Selv om jeg likte romanen godt, føler jeg ikke at den når helt opp til «toppen». Det blir litt for lite til at jeg vurderer den som noe av det beste jeg har lest, men det er absolutt en fin liten roman det er verdt å få med seg. ★★★★☆

Egentlig er jeg en sånn person som har ris, mel og tørre bønner i gjennomsiktige oppbevaringsbokser i skapet. Egentlig liker jeg brettekanter. Tidligere forstod jeg ikke hvordan det kunne bli så rotete hos andre, jeg tolket det som svak karakter eller dårlig prioriteringsevne. Men etter at jeg kom til Skien har jeg ikke klart å holde orden.

Leiligheten av Nora Szentiványi | 214 s.
33782941Leiligheten
er historien om en familie og en leilighet. I 1970 pakket et ungt par en koffert og flyktet fra Ungarn med et spedbarn på armen. Barnets mormor ble igjen i Budapest, i leiligheten hun inntil da hadde delt med den lille familien. I romanen møter vi barnet som har blitt voksen. Hun forteller leilighetens historie, som også er mormorens historie, og en historie om flukt og å leve adskilt fra de man er glad i. Historien fortelles gjennom sporadiske glimt som gradvis gir leseren innblikk i hva som skjedde da den lille familien flyktet i 1970 og hvordan det gikk med mormoren som ble igjen alene. Fortelleren forteller med en nærhet samtidig som hun har en viss avstand. Det gjør at man føler at man aldri kommer helt nært nok, selv om historien er ganske detaljert. Jeg kunne nok sagt veldig mye om denne romanen og det aller meste ville vært positivt, men jeg tror det er en sånn type bok som man må oppleve selv. For det er det romanen er – en opplevelse. En virkelig god en. ★★★★

Det er rotete i leiligheten og det ligger noen påbegynte brev framme. De begynner: Mor, ikke let etter oss, vi har reist. Ingenting mer. Hun klarte ikke å skrive noe mer. Hun prøvde flere ganger, men det ble ikke mer. Vi har reist, vi lar høre fra oss, ikke let etter oss. Mor, vi reiser. Hun avslutter ingen av dem.

Elskere av Mattis Øybø | 341 s.
31935614
22. juli 2011 ligger Mikkel på et hotellrom og venter på Anna. I over ti år har de tilbrakt noen timer i måneden sammen på ulike hotellrom før de har dratt tilbake til sine vanlige liv med hver sin familie. Akkurat denne fredagen dukker ikke Anna opp. Samme ettermiddag går en bombe av ved regjeringsbygningen i Oslo. Mikkel mister en han er glad i, men tvinges til å sørge i hemmelighet. Elskere er en velskrevet roman om en mann det er vanskelig å like. Historien er ubehagelig, men engasjerende. Det er vanskelig å føle sympati for en mann som har vært kronisk utro og løyet til familien sin i mange år, men samtidig kan man forstå sjokket av det plutselige tapet og det at han ikke kan dele det med noen. Det er en ambivalens der som fungerer veldig godt. Noe av det som trekker romanen litt ned for min del er referansene til 22. juli. Jeg forstår hva Øybø forsøker å gjøre, han ønsker både å sette en ramme og vektlegge kontrasten mellom nasjonens sorg og Mikkels, men det virker likevel litt for påtatt. Som om han bruker 22. juli fordi han vet at det vil skape en veldig spesifikk reaksjon hos de norske leserne. Dette til tross mener jeg at Elskere er en veldig sterk roman det er verdt å få med seg. ★★★★☆

Han strakte hånden ut, og Johannes tok den. Han sa jeg kondolerer, og Johannes nikket. Mikkel tenkte at nå ville han bli gjenkjent, nå ville noen si hvordan våger du å komme hit, for det fantes ikke løgn i ham lenger, alt lå åpent for alle å se. Her står elskeren hennes. Han er kanskje kledd i svart, men har ingen del i denne sorgen. I tretten år stjal han fra dem. Hver time, hvert minutt, et tyveri.

5 thoughts on “3 bøker jeg har lest i det siste”

  1. Likte Senteret utrolig godt! Elskere har jeg tenkt at jeg burde lese i flere måneder nå, så det er trist å høre at 22 juli virker mer som et lokkemiddel enn viktig del av historien i boka :/

  2. Det er interessant å lese hva du synes om Elskere av Mattis Øybø. Den romanen har jeg tenkt mye på både underveis og etterpå. Som en som ikke ble så rørt av det som hadde med 22. juli å gjøre, måtte jeg vurdere andre aspekter av romanen. Til slutt endte jeg opp med å gi fire stjerner på Goodreads, fordi Øybø skriver så godt.

    Holder på å lese Senteret av Victoria Durnak nå. Og har Leiligheten av Nora Szentiványis på min lange liste over bøker jeg har lyst til å lese. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s