skriving

Tips til skjønnlitterær skriving

photo-1434030216411-0b793f4b4173 (1)

Jeg er ingen ekspert på skriving, men jeg har gått på forfatterstudiet i Bø og har skrevet historier siden jeg lærte å skrive, så jeg kan kanskje litt. Her er noen enkle tips jeg har samlet opp i løpet av min tid som skrivende.

Det tekniske og det formelle

Oppsett
Begynn med et ryddig dokument. Før du begynner å skrive kan det være lurt å velge skrifttype, skriftstørrelse og linjeavstand. Det kan også være lurt å stille inn størrelsen på margene. Noen skriver bedre hvis ting er litt kaotiske, men selv har jeg erfart at det er mye lettere å komme i gang og føle at jeg gjør noe ordentlig hvis dokumentet ser ryddig ut.

Tips! På forfatterstudiet brukte vi skrifttypen Times New Roman, skriftstørrelse 16 og 1.0 linjeavstand. Vi hadde også marg på 4,8 øverst og nederst og 4,4 på høyre og venstre side. Dette oppsettet blir ganske likt det man finner i ferdig trykte romaner (bortsett fra skriftstørrelsen som kanskje er litt i største laget, 12 eller 14 fungerer også fint (jeg bruker 14.)).

Grammatikk og tegnsetting
Lær deg den grunnleggende grammatikken. Sørg for at du kan reglene for og/å, da/når, for/får, hvor du skal sette komma osv. Noe av det som er fint med skjønnlitterær skriving er at det er du selv som har kontrollen. Du har lov til å bryte grammatikkregler så lenge du har en god begrunnelse for det. Selv har jeg for eksempel aldri egentlig lært meg kommareglene og tar det heller litt på feelingen. Jeg setter komma der det er riktig for meg, der jeg vil det skal være en liten pause. Men med det sagt, du kommer neppe til å få utgitt en bok hvis du avskriver alt av rettskrivning. Husk at du må ha en god grunn hvis du bryter regler de aller fleste er enige om. Det viktigste av alt er uansett at du er konsekvent. Gjør deg kjent med reglene du vil bruke og følg dem gjennom hele teksten.

Tips! Skaff deg en grammatikkbok (for eksempel Språkets mønstre) som du kan bruke som oppslagsverk. Det finnes også mange gode ressurser på nettet, for eksempel hos Språkrådet.

Skjermbilde 2017-04-19 kl. 13.01.30

Den kreative skriveprosessen

Stedet
Hvis du er usikker på hvor du skal begynne, begynn med STEDET eller ROMMET. I førsteutkastet kan du gjerne beskrive stedet karakteren(e) befinner seg på i detalj. Beskriv alt akkurat slik du ser det for deg. Da får du et enda tydeligere bilde av rommet. Senere kan du gå tilbake og fjerne det som er uvesentlig. De aller fleste som leser har allerede et bilde i hodet når du skriver at noe for eksempel foregår i en stue eller i en skog, så det viktigste å legge til detaljer som er spesielle for akkurat det stedet din handling foregår i. Fokuser på det som er unikt med akkurat din setting, for eksempel farger, lysforhold og spesielle objekter.

Tips! Velg tre spesielle holdepunkter. For eksempel: det gule bordet, den tomme bokhylla og hvordan lyset treffer den ene veggen når sola er i ferd med å gå ned. Tre detaljer er lett for leseren å huske og gir klare og enkle bilder i hodet.

Forteller og synsvinkel

Forteller vs. forfatter
Vær klar over skillet mellom fortelleren og forfatteren. Du er forfatteren, men du er ikke fortelleren. Fortelleren er fiksjon. Skillet trenger ikke å være stort, men det er et skille der. Vær bevisst på hvem fortelleren er og hvor h*n forteller fra. Fortelleren trenger ikke å ha samme holdning som forfatteren, ofte er fortelleren vidt forskjellig fra deg selv.

Synsvinkel/perspektiv
Hvem forteller? Hvilken rolle har den som forteller? Er h*n en del av historien eller ikke? Hvor mye vet h*n, hva vet h*n ikke? Disse spørsmålene er det viktig at du har svar på og at du forholder deg konsekvent til når du skriver. Hvis synsvinkelen skifter uten grunn og uten at det er tydelig nok, vil du bare forvirre leseren. Det har ingen hensikt å forvirre leseren unødvendig hvis det ikke har en funksjon. Bestem deg for hvem som forteller og hvilken posisjon det fortelles fra. Hold deg til det har bestemt.

Henvendelse
Hvem skriver du til og for? Det er ikke så lett å vite på forhånd hvem som kommer til å lese det du har skrevet, men det er likevel viktig å ha en leser eller flere lesere i tankene. Mange skrivere har en idealleser, en spesifikk person, som de skriver til. Det kan være moren din eller læreren din eller hvem som helst. Ved å velge en bestemt person, blir det lettere å holde henvendelsen konsekvent fordi du sannsynligvis vil forholde deg likt til denne personen over tid. Personlig synes jeg henvendelsen er noe av det aller vanskeligste å forholde meg til når jeg skriver. Jeg har som regel ingen spesifikk idealleser hele tiden, men jeg forsøker å bli flinkere til å tenke på de,t for det har faktisk utrolig mye å si. Etter at jeg gikk på forfatterstudiet har jeg nok hatt forfatterklassen mye i bakhodet når jeg skriver. Jeg kan for eksempel lese gjennom en scene og tenke meg hva klassen ville sagt, ofte hjelper det meg veldig, spesielt i redigeringsprosessen.

Tips! Prøv å skrive den samme teksten med ulike ideallesere. Legg merke til om du tenker og skriver forskjellig når du har forskjellige lesere i hodet.

Tid
Foregår historien din i nåtid eller forteller du en historie som har skjedd i fortiden? Hvordan forholder du deg til tiden? Hvordan forholder karakterene seg til tiden? I hvilken rekkefølge skal du fortelle hendelsene? Det er mange spørsmål du må forholde deg til som handler om tid. Du må vite når historien din skjer, du må vite hvor fort tiden skal gå. Også her er det viktig å være konsekvent. Du kan gjerne skrive både i nåtid og fortid i en og samme tekst, men det er viktig at du er klar over hvilken funksjon det i så fall har. Vær klar over hva tiden gjør med historien din. Det er stor forskjell på om en historie blir fortalt i nåtid – som om det som skjer, skjer akkurat nå – og i fortid – det som skjer, har allerede skjedd.

Tips! Prøv å skrive deler av historien din i forskjellige tider. Da ser du fort hva som fungerer best for deg og hvilken tid historien fortelles best i.

Karakterer

Styrker og svakheter
Fokuser på det som er unikt ved din karakter. En god karakter har både styrker og svakheter, og det er spesielt viktig at svakhetene er virkelige svakheter. Å være altfor nøye med ting, er ikke en svakhet. Det er heller ikke å det å ha for høye forventninger til seg selv. Det er sånne svakheter du bruker i et jobbintervju, ikke i en roman. En karakters svakheter bør være virkelige svakheter, noe som gjør karakteren menneskelig. Kanskje er h*n veldig fordomsfull eller kanskje h*n lyver mer enn h*n snakker sant. Pass på at karakterene dine ikke er for perfekte, da mister de nemlig all troverdighet.

Tips! Google «Mary Sue»!

Karakterens biografi
Karakterenes personlighet utvikler du ved å bli kjent med deres bakgrunn, interesser og drømmer. Selv om du ikke nødvendigvis tar med alt i selve teksten, er det viktig at du som forfatter har kjennskap til hva karakterene gjorde før historien og hva de gjør utenfor historien. Hva husker de best fra barndommen? Hva spiser de helst til frokost? Hvilke uvaner har de? Hvilket fag likte de best på skolen? Hvilke venner har de mistet? Hvorfor? Hva tenker de på når de ikke får sove? Hva er de mest redd for? Liker de fisk? Du velger selv hvor dypt du ønsker å gå inn i hver karakter, men jo bedre du kjenner dem, jo lettere er det å skrive om dem. Hvis du skulle skrive karakterens biografi, hva ville kapitlene i boka handlet om?

Tips! Bli kjent med karakterene dine. Skriv gjerne ut historier og minner som ikke skal være med i selve hovedteksten. Se for deg at du intervjuer dem, se for deg at du snakker med dem. Finn ut av hvem de er og hvilke valg det er realistisk at de tar i løpet av livet.

Handling
Du må ha noe å fortelle. Det trenger ikke å være dramatisk, det trenger ikke å være noe unikt, men det må være noe. Historien din bør ha en begynnelse, en midtdel og en slutt. Det er ikke viktig hvilken rekkefølge det fortelles i, men det er likevel et mønster som leseren forventer at du følger. En historie trenger et utgangspunkt og den trenger en avslutning (det finnes selvfølgelig mange unntak, f.eks. en åpen slutt, men vær alltid bevisst på hva du tar med og ikke). Hva er det du vil fortelle? Hvor vil du begynne? Hvor vil du avslutte? Hvorfor må akkurat denne historien fortelles? Hva er det du ønsker å få frem? Du trenger ikke å ha et klart budskap på forhånd, men prøv å være bevisst på hva du ønsker å formidle.

Språket
En god tekst holder på det samme språket og den samme tonen gjennom hele teksten. Språket ditt bør være gjennomført på en sånn måte at det ikke er noen tvil om at det er den samme fortelleren, samme forfatteren, samme teksten, uansett om du hopper til et nytt kapittel eller eller hopper frem eller tilbake i tid. Hold språket på det samme nivået, både i grammatikk, ordforråd og tone.

Skjermbilde 2017-04-19 kl. 13.04.15

Generelle tips:

  • Skriv deg bort. Min erfaring er at de historiene man planlegger på detaljnivå ofte blir de dårligste. De beste historiene er de som blir til mens du skriver. Forsøk å frigjøre deg fra en bestemt plan og bare skriv. La karakterene ta litt styring selv. Prøv ut forskjellige retninger og se hva som fungerer best. Ikke la deg styre av noe du har bestemt deg for på forhånd. Det kan godt hende historien du skal fortelle er en helt annen enn den du trodde.
  • Det meste av det du skriver kommer til å være dårlig. De aller færreste skriver bra med en gang. Et førsteutkast er som regel ikke spesielt bra og krever enormt mye etterarbeid for å bli en roman.
  • Det du ikke forteller kan ofte være like viktig som det du forteller. Vær bevisst på at du ikke trenger å fortelle alt. Du trenger ikke å være overtydelig. Leseren kan gjerne sitte og lure og trenger ikke å få alle svar servert på et sølvfat. Hold noe tilbake. La leseren tolke og forstå selv.
  • Show, don’t tell. Skrivetipset over alle skrivetips. Uttrykket har kanskje blitt en klisjé, men det er fortsatt viktig og relevant. Du må vise, ikke bare fortelle. Du skal ikke referere et handlingsforløp, du skal vise det frem. Leseren skal få bilder i hodet, ikke en punktliste. Et tips: skriv scenene helt ut, ikke oppsummer.
  • Del tekstene dine med noen. Personlig synes jeg at det er noe av det verste og skumleste man kan gjøre, men etter ett år med tilbakemeldinger på forfatterstudiet har jeg skjønt hvor viktig det er. Teksten din trenger luft og den trenger å leses.
  • Friskrift. Hvis du sliter med å komme i gang med å skrive, kan friskrift være en god igangsetter. Sett av fem minutter, ti minutter, en halvtime, og bare skriv. Det trenger ikke å være en sammenhengende tekst, det viktigste er at du skriver uten å tenke. Dette er ikke nødvendigvis en produktiv metode, men sannsynligvis ender du opp med en setning eller to som kan hjelpe deg med å komme i gang med noe ordentlig.
  • Bare du kan fortelle historien du forteller. Ikke vær redd for at det du skriver har blitt skrevet før, det du skriver har uansett noe eget ved seg, nemlig at det er du som har skrevet det og ingen andre.
  • Les. Dette er kanskje skrivetips #1. Les, les, les. Les gode bøker, les dårlige bøker, les aviser, les tidsskrifter, les blogger, les oppskrifter, les instruksjonsbøker – bare les. Du lærer noe av alt du leser, både hva som fungerer og hva som ikke fungerer.
  • Følg Matt Haig på twitter. Og andre forfattere og skribenter selvsagt, men først og fremst Matt Haig.
  • Ha tro på deg selv. Du vil skrive, så skriv. Det er ikke sikkert det blir en roman av det, men sannsynligvis får du mye ut av skriveprosessen likevel. Jeg heier på deg!

Skjermbilde 2017-02-20 kl. 00.36.06

Har du noen tips? Eller spørsmål?

14 thoughts on “Tips til skjønnlitterær skriving”

  1. Fantastiske tips! Er superfan av «show don’t tell» regelen, og om det er noe jeg forteller alle som vil skrive, er det nettopp det. 🙂 Selv har min skriving blitt lagt til side for å fokusere på masterstudie, men det kribler fortsatt i fingrene etter å utforske en historie jeg har i hodet! Det får bli etter denne sommeren, tror jeg. Vil gjerne søke typ et ettårig forfatterstudie, men så er jeg også *veldig* klar for å ikke være student. Kanskje neste år.

    1. Takk! 🙂 Det er nok en regel de aller fleste skrivere har godt av å tenke mer på, ja!
      Forfatterstudie er veldig gøy og lærerikt, men jeg skjønner veldig godt at du er klar for å ikke være student. Kjenner veldig på det for tiden jeg også.

  2. En metode jeg liker, er å jobbe i intervaller hvor du tvinger deg selv til å jobbe i ett i 30 minutter, for så å tvinge deg selv til å ta 30 minutters pause.

    Et tips jeg vil dele, er noe jeg erger meg litt over fra skolen. Det med personbeskrivelser. Husker at det jeg var mindre fikk vi alltid vite at vi måtte beskrive hvordan hovedpersonene så ut, ned til ting som klær og hårfarge. Var aldri enig i det, for føler ofte at utseende ikke er viktig for historien som fortelles, og spesielt når en skriver kortere historier, som en jo gjør når en skriver skolestiler, blir det lett litt sløsing med plass eller ord å beskrive dem. Leserne ser jo for seg handlingen, inkludert personene uansett. Så i mine øyne er ting som å gi hver karakter hver sin personlighet mye viktigere enn beskrivelser, og skal du beskrive personer i teksten, bør beskrivelsen være relevant til handlingen. Føler «Før og nå»-historien klarte akkurat det veldig bra.

    1. Å jobbe i intervaller er absolutt lurt. Det er ofte lettere å skrive hvis man føler at man «må» og vet at man bare har en viss tid til å gjøre det på.

      Ja, jeg er enig, utseende er ofte veldig lite relevant. Det er mye viktigere å få frem hva karakterene gjør, tenker og føler enn å forsikre seg om at leserne ser akkurat den samme personen som du gjør. Uansett hvor nøyaktig man beskriver en karakter, vil hver leser se for seg personen forskjellig. Jeg beskriver som regel bare utseende der jeg føler at det har noe å si og da aldri i mange detaljer, men heller sånne mer generelle ting som hudfarge, hårfarge, om personen er høy eller lav osv. Detaljene får leseren tenke ut selv.

  3. Herlig post med mye god input! Det å dele tekstene sine er rart først, men så gøy når det gjøres med mennesker som virkelig er interessert i å snakke om skriving. Jeg liker veldig godt prosessen rundt det å bli kjent med en karakter. Hva engasjerer, skremmer, gjør dem sint, trist. Jeg har ikke skrevet på veldig lenge, men jeg blir på nytt gira når jeg leser over det du har skrevet her 😀

    1. Takk! Ja, deling er både skummelt og viktig. Heldigvis blir det litt mindre skummelt for hver gang man gjør det. Håper du blir inspirert til å skrive! 🙂

  4. Hei! Fant tilfeldigvis bloggen din, og takker for inspirerende innlegg! Om jeg skal bidra med noe så må det være at man ikke må finne på å vente på inspirasjon, men at det å skrive er den beste trigger til å skrive mer og bedre. Føler mange ganger at historiene allerede ligger der, jeg må bare «åpne» dem, og da er skrivingen den beste nøkkelen, for meg i alle fall.
    Legger deg til i bloggrullen min og kommer snart tilbake for mer 🙂

  5. Hei, er det en grunn til at du bruker det amerikanskinspirerte ordet «karakter» fremfor rolleperson eller rollefigur?

    1. Hei! Det ligger ikke noe mer tanke bak det enn at det er det ordet jeg er vant til å bruke. Rolleperson/rollefigur har jeg aldri brukt. Tror vi brukte ordet karakter på skolen? Eller så er jeg nok veldig påvirket av det at jeg diskuterer litteratur mye på engelsk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s