Hva har du i bagasjen?

Det bygger seg opp en tyngde i hodet, i hele kroppen, og jeg vet ikke hvor den kommer fra, men den er der, den presser på, som om noe vil ut, som om noe tar over. Det finnes ord for dette. Definisjoner, diagnoser, termer. Men alt jeg tenker på er tyngden. Jeg får ikke puste, for noe har satt seg oppå brystet mitt. Det er det du må forstå. Jeg får ikke puste. Jeg må puste for å leve, men jeg får ikke puste. Jeg puster, men jeg puster ikke. Jeg vet at dette ikke er virkelig, jeg vet at dette bare er noe kjemisk, en kjemisk reaksjon, en illusjon, det er ikke virkelig, jeg dør ikke, men det bygger seg opp. Det er noe som bygges, en mur på innsiden, som vokser, og jeg kan ikke rive den ned, vil ikke rive den ned, for hva skjer da. Et utbrudd, en skred, det er så lite som skal til for å utløse det. Så plutselig. Plutselig er jeg tung, tom, tynget. Det er noe annet enn meg som tar over, en tordensky som fyller kroppen helt til det til slutt begynner å regne.

ps: dette ble skrevet på en tung dag, i dag er ikke en sånn dag.

Jeg er med i en utfordring der vi som er med skriver om et bestemt tema hver uke. Denne ukens tema er «Hva har du i veska/sekken?» (hilsen fri tolkning). De andre som er med på utfordringen er:

Lisa  • Tine Katrine • Anniken • Sunniva • Ester Maria • Mari Sunniva • Benedicte • Inger