boksnakk, leseutfordring 2017

Arv og miljø av Vigdis Hjorth

P1140316

Han ga meg jakken sin i tillit fordi vi en gang hadde sittet tett sammen med søstrene våre i baksetet på en bil.

Bok nummer seks i årets leseutfordring ble Arv og miljø av Vigdis Hjorth. Den krysser jeg av som «en bestselger fra 2016».

Bergljots foreldre vil at arven skal fordeles likt mellom deres fire barn, men de to hyttene de har på Hvaler, de skal de to yngste døtrene ha. De to døtrene har tatt seg av både stedet og foreldrene i mange år, så derfor mener foreldrene at det både er riktig og naturlig at hyttene skal gå til dem. Men det finnes altså to barn til. De har delvis brutt med familien og bærer på tunge minner og mørke hemmeligheter. Etter at faren dør, ønsker Bergljot at hennes historie skal bli kjent, en gang for alle.

Menneskers liv er som romaner, tenkte jeg, når du har kommet langt nok i en roman, også om den er ganske kjedelig, lurer du på hvordan det skal gå, og når du har fulgt et menneske lenge, også om det er et ganske kjedelig menneske, lurer du på hvordan det vil gå, på hva som vil hende videre.

Arv og miljø har blitt mye omdiskutert i media og har fenget utrolig mange lesere. Det store engasjementet finnes det nok mange grunner til, men først og fremst tror jeg det handler om gjenkjennelse. De aller fleste kan kjenne seg igjen i situasjonen i denne romanen. Den handler om konflikter mellom nære relasjoner og om hvordan man opplever sin egen virkelighet. Bergljot ble misbrukt som barn, det er hennes historie, men hva skjer når historien hennes benektes? Når hun mer eller mindre blir tvunget til å holde opplevelsene sine for seg selv? Hva skjer med en familie som utenfra virker normal, men som er fylt med uenighet og fornektelse?

Det var på tide å forsones, skrev Astrid. Det hørtes forsonende ut. Hørtes enkelt ut, som om det handlet om å ta seg sammen, legge godviljen til.

Arv og miljø er en sterk roman å lese. Den er skrevet assosierende og gjentagende, noe som forsterker hovedpersonens vanskelige situasjon. Hun får ikke minnene og konflikten ut av hodet, det er der hele tiden og gjentas og gjentas. Hun vil glemme, men kan ikke gjøre annet enn å huske. Hun vil løsrive seg, men henger fast, kommer seg ikke avsted. Det er nesten klaustrofobisk å lese, man kommer så langt inn, det blir så nært. Bergljot er fanget av sin egen fortid.

Det vanskelige er når begge parter er offer og identifiserer seg med offerrollen og trenger den og bruker den for hva den er verdt og ikke vil gi den opp.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor denne romanen er godt likt av så mange, men jeg kan likevel forstå de som ikke liker den like godt. Skrivestilen er til tider tung, jeg merket selv at jeg ble utålmodig og ønsket at romanen skulle komme til poenget heller enn å gjenta det samme enda en gang. Jeg syntes også at drømmene og psykoanalysen var litt malplasserte, ikke nødvendigvis fordi det var dårlig, men fordi det føltes litt likegyldig eller til og med påtatt. Alt i alt likte jeg riktignok romanen godt. Det er en historie som sitter igjen, som man kommer til å fortsette å tenke på lenge etter at boka er satt tilbake i hylla. Og helt ærlig: det er helt likegyldig om denne romanen er biografisk eller ikke, innholdet står like sterkt uansett.

Nora hadde styrken, Nora dro, men Nora var ikke virkelig, Nora var en manns ide.

Vurdering: ★★★★


leseutfordring-1

Andre som er med på leseutfordringen (Skrik ut hvis jeg har glemt noen eller du ønsker å være med!):

Ida • Victoria • KarolineCamillaAstrid ThereseBarbroTheaValona • Dag

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s