boksnakk

Happy Potter Day! ⚡️

Skjermbilde 2017-06-26 kl. 09.31.41

I dag er det 20 år siden Harry Potter and the Philosopher’s Stone ble publisert for første gang. 20 år! Etter tolv refusjoner gikk en kvinne fra å være en fattig og deprimert alenemor til å bli en bestselgende forfatter. I dag er boka oversatt til over 70 språk, det har blitt solgt mange hundre millioner eksemplarer, og selv om historien om Harry Potter er avsluttet, fortsetter den å vokse.

Skjermbilde 2017-06-26 kl. 09.26.02

Jeg var åtte, kanskje ni. Vi hadde spisetime, vi var urolige andreklassinger, kanskje tredjeklassinger, vi skulle snart ut i skolegården og løpe, men første måtte vi spise, først måtte vi lytte. Læreren hadde med seg en ny bok. På forsiden var det bilde av en gutt med briller som satt på en sopelime. Harry Potter var en helt vanlig gutt helt til han fikk vite at han var en trollmann, at han hørte til et helt annet sted.

Skjermbilde 2017-06-26 kl. 09.28.58

Jeg forsvant inn i en annen verden. Jeg ble kjent med Harry, Ronny, Hermine, Nilus, Gulla, Fred, Frank, Draco. Jeg lærte meg å lese på en helt annen måte enn før. Historien vokste i meg. Jeg lærte meg engelsk. Jeg møtte Harry, Ron, Hermione, Neville, Ginny, Fred, George, Draco. Sommeren før jeg begynte på ungdomsskolen dro jeg alene på språkreise til England. Jeg kjøpte Harry Potter and the Prisoner of Azkaban i en engelsk bokhandel. Jeg forelsket meg i Harrys hjemland.

Skjermbilde 2017-06-26 kl. 09.28.40

Harry Potters univers fortsatte å vokse, både for meg og for så mange andre. Jeg begynte på ungdomsskolen, en ny og rar verden jeg ikke helt forsto meg på. På internett fant jeg en annen virkelighet. Jeg meldte meg inn i et forum. Et forum som den gangen ble drevet av forlaget Damm. Jeg var den irriterende trettenåringen som skrev med ti utropstegn bak hver setning, som var sint fordi Hermine hadde rosa genser, som ikke klarte å slutte å snakke om hvor forelska jeg var i skuespillerne. Så fikk jeg kjeft, fikk beskjed om å roe meg ned. Jeg trakk pusten og trakk fra noen utropstegn og plutselig snakket jeg ikke bare til meg selv, men til alle de andre. Vi diskuterte, vi analyserte, vi skapte.

Skjermbilde 2017-06-26 kl. 09.27.18

Etter hvert ble Damm for stort. Det var for mange brukere, for mange meninger, det gikk for fort og jeg følte ikke lenger at jeg passet inn. Det var da jeg valgte å starte mitt eget forum. Jeg kalte det Potter. Så tidlig i internettverden var det at brukernavnet Potter var ledig. Diskusjonsforumet Potter. Vi var 13, 14, 15, og vi samlet oss på Potter. Vi ble kjent, vi ble venner. Så skjedde det noe teknisk jeg ikke skjønte noe av. Potter krasjet, Potter var borte. Jeg kunne ha gitt opp, men jeg gjorde ikke det. What Would Harry Potter Do. 6. februar 2005 lagde jeg Potter2. Uten Potter2 hadde ungdomstiden min vært uendelig ensom.

Skjermbilde 2017-06-26 kl. 09.29.41.png

Jeg møtte bestevennen min, Marit, fordi jeg leste Harry Potter. Jeg visste at jeg ville skrive fordi jeg leste Harry Potter. Jeg lærte meg å diskutere. Jeg lærte meg å analysere. Jeg lærte meg å tolke. Jeg lærte så uendelig mye om hva det vil si å være et godt menneske. Jeg vet at jeg ville vært en annen, at jeg ville vært et helt annet sted, hvis Harry Potter aldri hadde eksistert.

Og jeg er så uendelig takknemlig.

I am not worried, Harry, said Dumbledore, his voice a little stronger despite the freezing water. I am with you.

Fortell meg gjerne din Harry Potter-historie!

6 thoughts on “Happy Potter Day! ⚡️”

  1. Happy Potter day! ❤ Mitt beste Harry Potter-minne, foruten å ha lest bøkene minst 5 ganger hver fordi det var de eneste bøkene jeg eide i en periode, var å se den første filmen på kino da jeg var omtrent seks år og ikke skjønne noe som helst – den var nemlig bare teksta, ikke dubba! – men likevel elsket jeg filmen! 🙂

  2. Rart hvordan ting som er så store i populærkulturen vår ikke hadde eksistert i det hele tatt om ikke én eneste person hadde bestemt seg for å skape dem. Vet at mye er laget av hele «team» og studioer med folk, men så har du ting som Harry Potter, som bare ble til i hodet på én person. Noe som er ganske utrolig å tenke på, syns jeg.

    Husker da jeg og familien oppdaget Harry Potter selv. Vi visste at det var kommet ut en bok om en gutt som begynte på trollmannskole, men vi hadde ikke kommer så langt som til å kjøpe den. Så satt vi på hytta og skrudde på radioen, og på radioen var det en høytlesning av Harry Potter. Husker det var scenen hvor trollet hadde kommet seg inn på skolen, og Harry Potter og gjengen klarer å ta det og så Hermonie lyver til lærerne om hva som skjedde. Vi ble imponert. Vi kjøpte bøkene. Vi var hekta 🙂 .

    Har begynt å lese bøkene igjen nå, og fikk en skikkelig «Roald Dahl-følelse» da jeg leste den første om igjen. Elsker også detaljrikdommen.

    1. Det er så fint å lese bøkene igjen og igjen og hele tiden oppleve bøkene på nytt. Så utrolig rart å tenke på at alt det ble til i ett hode og at vi kanskje aldri kunne opplevd historiene hvis ikke et forlag hadde bestemt seg for å satse!

  3. «Jeg var den irriterende trettenåringen som skrev med ti utropstegn bak hver setning, som var sint fordi Hermine hadde rosa genser, som ikke klarte å slutte å snakke om hvor forelska jeg var i skuespillerne.» ❤
    Ååå, jeg levde nesten livet mitt på Harry Potter-forumet til Damm da jeg var 11-12 år. Harry Potter, altså. Det er utrolig hvordan en sånn fantastisk historie kan vokse seg ut i den virkelige verden og gi liv til så mange andre fantastiske historier!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s