boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Stupekontroll av Neha Naveen | 192 s.
24985300
Chi og Pari er to indisk-norske søstre på 17 år. De er tvillinger, og har alltid vært tett på hverandre, men etter Chis ettårige studieopphold i London har noe forandret seg i dem begge. I frykt for å miste hverandre holder de hemmelighetene sine for seg selv. Men klarer de å løse problemene sine alene? Eller vil det de skjuler drive dem enda lengre fra hverandre? Stupekontroll er en ungdomsroman om forholdet mellom søsken, om forelskelse og om hemmeligheter. Den er både velskrevet og engasjerende. Jeg likte karakterene godt, de fremsto som både tydelige og realistiske. Det som plaget meg mest var at det ble litt vel mye drama og surr som irriterte mer enn det engasjerte. Likevel er det absolutt en god roman for ungdom, liker at det blir satt fokus på kommunikasjon og tillit. Det er viktig. ★★★☆☆

The Handmaid’s Tale av Margaret Atwood | 324 s.
8366074
Offred er Tjenerinne i republikken Gilead. Hun lever under et strengt, puritansk regime som er resultatet av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall. Hennes eneste funksjon er å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder, vil hun, som andre, bli hengt eller sendt vekk for å dø en langsom og smertefull død. Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær for de to mennene som hennes fremtid avhenger av. The Handmaid’s Tale er en dystopisk fremtidsroman om en fremtid som virker både nær og fjern samtidig. Jeg så tre episoder av tv-serien før jeg visste at jeg måtte lese boka. Lesningen min farges nok litt av at jeg så serien samtidig, men jeg ble likevel veldig grepet og tror jeg hadde blitt det uansett. Atwood beskriver en hverdag som virker både ekstrem og umulig, men likevel. Finnes det ikke allerede kvinner uten rettigheter? Har ikke verden allerede opplevd totalitære stater som til forveksling ligner Gilead? Finnes det ikke tusenvis av mennesker som mener at kvinner ikke burde ha retten til å bestemme over sin egen kropp? Jeg tror at det som gjør denne boka så god som den er, er at den beskriver en ekstrem versjon av tendenser vi allerede ser og lever med. Som leser blir man sittende med en sterk angst: Kan ikke dette faktisk skje? ★★★★★

Lufte gaupene av Julie T. Stangebye | 208 s.
35120132
En ung kvinne flytter inn på hybelen til kjæresten. Han lar henne bruke kleshengerne sine og gir henne en egen teskuff på kjøkkenet. Når han er på jobb, ligger hun under dyna og lytter etter postmannen og naboens katt mens hun tenker på den tiden da hun og venninnen var så nær hverandre at de nesten unnslapp følelsen av å være helt alene. Lufte gaupene er en roman om å se seg selv gjennom andres blikk og om å miste seg selv og sin egen selvstendighet. Da jeg leste denne boka, satt jeg hele tiden med følelsen av at jeg hadde lest den før. Jeg vet ikke hva det kommer av, kanskje er det fordi romanen handler om en ganske standard tematikk, en tematikk som tas opp mye i dagens samtidslitteratur, kanskje handlet det om at den inneholdt mange tanker jeg selv har tenkt, selv har skrevet? Lufte gaupene er ikke en dårlig bok, men jeg synes heller ikke det er en veldig god bok. Jeg følte rett og slett ikke at jeg fikk noe særlig ut av den, den føltes litt forglemmelig egentlig. Jeg satt litt med tanker som: ok, men hva så? Jeg kunne kanskje ønske det sto litt mer på spill. ★★☆☆☆

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s