jeg vet ikke jeg bare tenker

Søknad på stilling som

bram-naus-200967

Jeg vet ikke hva jeg vil bli. Jeg vet ikke hva jeg kan bli.

Jeg har to bachelorgrader. En i sosialantropologi. En i nordiske studier. Jeg sier ikke at det er de to mest ubrukelige bachelorgradene som finnes, men det er heller ikke så langt unna. Jeg har studert i seks år. Jeg har lært masse og jeg har lært ingenting. Sånn føles det. Når noen spør meg om hva sosialantropologi er, blir jeg helt blank. Det er noe med mennesker? Kulturer? Samfunn? Jeg har lest noe om gavekultur, noe om Nuerne i Afrika, noe om søtpoteten? Noen andre spør meg om forfattere, de lurer på om jeg «har jeg lest det, det og det»? Jeg har lest mye, men jeg har ikke lest alt, prøver jeg å si. Men du har jo studert nordisk litteratur, du må vel vite hva han ene svenske forfatteren heter? Og han danske som skrev den ene boka?

Da jeg var liten ville jeg bli mange ting. Jeg husker jeg tenkte at jeg skulle være lege på dagtid, skuespiller på kvelden. Senere ville jeg bli forfatter. Så journalist. Så lærer.

Jeg har vokst opp i et samfunn der folk sier at «man kan bli hva man vil». På et tidspunkt innså jeg likevel at det ikke er helt sånn det egentlig fungerer. Alle kan ikke bli lege. Alle kan ikke bli pilot. Alle kan ikke bli advokat. Alle kan ikke stå i kassa på Kiwi. Vi er forskjellige. Det er ikke alt som kan læres.

priscilla-du-preez-156157.jpg

Jeg prøvde å bli lærer. Jeg var helt sikker på at jeg skulle bli lærer. Valget var så enkelt. Herregud, jeg blir bare lærer, lærer noen unger å lese og har fri hele sommeren. Men så begynte jeg på lærerstudiet og studiet sparket meg til jeg lå nede. Så stilte det seg over meg og pekte og lo. Du klarer ikke, du klarer ikke, du klarer ikke, sa studiet. Og det var jo sant. For jeg klarte det ikke. Jeg ble helt satt ut av å skulle ha rollespill foran klassen, av å skulle dra på telttur med folk jeg ikke kjente, av å skulle ha praksis etter bare én måned. Det fungerte ikke, jeg var ikke sånn, jeg var ikke der. Jeg satt med en hard angstklump i magen og ville bare bort.

Så jeg sluttet. Innså at det var lov, at man av og til må akseptere sine egne begrensninger. Det er lov å innrømme at man har valgt feil. Det er lov å feile og prøve på nytt.

luca-bravo-207676

Jeg kunne ønske at jeg hadde tenkt mer på fremtiden da jeg bestemte meg for hva jeg skulle studere. Jeg kan ikke huske å ha tenkt en eneste gang på hva jeg skulle bruke sosialantropologien til. Det eneste jeg tenkte var at det var bedre å studere enn å ikke studere.

Nå skriver jeg jobbsøknader. Jeg søker på jobber jeg ikke vet om jeg kan få, som jeg ikke egentlig vet hva vil kreve av meg. Kommunikasjonsrådgiver, journalist, bibliotekar, skribent, tekstforfatter, innholdsprodusent? Alle disse yrkene kunne jeg hatt, men hva gjør man uten helt riktig utdannelse i ryggen? Går det an? Holder det? Er jeg bra nok? Og hva med det at jeg har angst og ikke er så god på å snakke med folk? Kommer det til å hindre meg fra å nå dit jeg vil?

Jeg føler meg retningsløs. Jeg føler at jeg vil så mye, så sterkt, men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg dit. Må jeg begynne på nytt? Må jeg starte på to nye år med studier? Tre år? Fem år? Eller holder det med det jeg har? Kommer jeg til å komme noen vei eller må jeg ta til takke med en jobb som bare føles ok? Hva kan jeg? Hva vil jeg?

Dere kan godt regne dette som en jobbsøknad.

3 thoughts on “Søknad på stilling som”

  1. Er det én ting jeg har lært, så er det at utdanningen faktisk ikke spiller så himla stor rolle. Ta de mulighetene som dukker opp, så vil du se at en ny, spennende mulighet dukker opp senere, deretter enda en, og enda en. Da jeg var ferdig utdannet jobbet jeg i bar i to år… Men her sitter jeg nå, ganske så fornøyd. Søk på de jobbene du vil ha, ta på deg prosjektstillinger, vikariater og alt mulig som kan hjelpe deg på veien, så vil det nok ordne seg!

    Lykke til!

  2. For en utrolig åpen og god tekst. Jeg kjenner meg veldig godt i igjen i hva du skriver. Om jeg ikke hadde blitt syk så hadde jeg sikkert studert ennå – jeg og.

  3. Det var en åpen søknad og den er sterk. Du har selvinnsikt og pågangsmot jeg misunner deg. Jeg håper det holder. At du får mestre, føle at du mestrer og faktisk har det bra. Bra på din måte. Du ER god nok.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s