hverdag, jeg vet ikke jeg bare tenker

Jeg vil skrive

9QEVP5YHO3

Det er lenge siden jeg skjønte at man ikke kan leve av å skrive bøker, at de fleste som skriver også må gjøre andre ting for å overleve.

Det finnes selvfølgelig unntak. Jo Nesbø. Dan Brown. J. K. Rowling. Stephen King. De som virkelig har fått det til, som kan skrive omtrent hva som helst og selge tusenvis av bøker. De er unntakene. Bak dem står hundrevis av forfattere som gir ut én bok, to bøker, tre, men knapt tjener noe på det. Forfattere som også må gjøre andre ting, som må ha ordentlige jobber ved siden av skrivingen.

Selv om jeg vet at jeg ikke kan leve av det, selv om det sannsynligvis aldri vil bli noe mer enn en liten biinntekt eller ingenting, er det dette jeg vil. Jeg vil skrive. Jeg vil fortelle. Jeg vil sette sammen karakterer og fortelle deres historier. Jeg vil uttrykke noe, sette ord på en tanke, en følelse, et øyeblikk.

Av og til føles det håpløst, meningsløst, bortkastet. Jeg skriver, men hva så? Hvem vil egentlig lese dette? Hvorfor er dette viktig? Hva hvis ingen vil gi ut boka jeg skriver? Burde jeg ikke heller bruke tiden min på noe fornuftig? Noe jeg faktisk kan tjene penger på og leve av?

Jeg skriver ikke fordi jeg tror det leder til noe stort. Jeg skriver ikke fordi jeg forventer å selge tusenvis av bøker. For meg har det aldri handlet om penger eller berømmelse eller noen av de tingene. Skrivingen er en del av meg, det er noe jeg gjør uten å tenke over det. Jeg skriver hele tiden. Jeg skriver og skriver og skriver. Jeg har flere historier enn jeg klarer å få skrevet ned, men de er der, de vokser i meg, og en dag vokser kanskje en av dem seg stor nok til å bli en bok.

Jeg skriver fordi jeg vil, fordi jeg må, og det kommer jeg til å fortsette å gjøre uansett om det jeg skriver kanskje aldri blir lest av noen andre enn meg selv og noen få andre. Jeg vil skrive, uansett hva det fører til.


Jeg er med i en bloggutfordring der vi som er med skriver om et bestemt tema hver uke. Denne ukens tema er «Jeg vil».

De andre som er med på utfordringen er:

Lisa  • Tine Katrine • Anniken • Ester Maria • Benedicte • Kine

boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Vingebelastning av Helga Flatland | 268 s.
26705276Andreas er 30 år gammel og blir nærmest ved en tilfeldighet fanget opp i psykiatrien. Han blir raskt sykemeldt og omfavner sin nye tilværelse med stort engasjement. Endelig skal han få svar på hvorfor han er som han er og endelig er det noen som vil lytte til ham når han graver i fortiden og i forholdet til kjæresten. Vingebelastning er en roman om Generasjon Meg, om Generasjon Prestasjon og om Diagnosesamfunnet. Den er en veldig tydelig kommentar på tiden vi lever i. For meg ble den kanskje i overkant kommenterende. Jeg følte til tider at psykisk helse ble latterliggjort eller mistenkeliggjort og jeg merket at det gjorde at jeg ikke helt klarte å ta romanen på alvor. Jeg tror ikke det er Flatlands intensjon å ta lett på psykisk sykdom, men jeg føler likevel at hun ikke helt treffer med denne romanen. Det er som om hun veldig hardt forsøker å sette ord på noe hun tror «alle egentlig tenker» i stedet for å fortelle en historie. Det er kanskje rett og slett noe med hele konseptet som blir feil for meg. Romanen er for all del godt skrevet, den bare fungerer ikke helt i mine øyne. ★★★☆☆

En av Sarah Crossan | 440 s.
35063235Grace og Tippi er sammenvokst fra livet og ned. De deler alt og er alt for hverandre. Helt siden de ble født har de levd under beskyttede og trygge omgivelser; hjemme sammen med foreldrene og søsteren. De har aldri gått på en vanlig skole, inntil nå. Familien har ikke lenger råd til hjemmeundervisningen og de to søstrene sendes ut av det trygge hjemmet. På skolen blir de overrasket over at de klarer å få seg venner, venner som ser dem som to individer, men så kommer konsekvensene. Forelskelse, sykdom, katastrofe. En er en roman om vennskap og håp. Den er skrevet på vers og fortelles dermed med en helt spesiell og poetisk tone. Alt av detaljer og tilleggsinformasjon er strippet bort. Vi får kun innblikk i det aller mest kritiske i historien. Det skaper en veldig intensitet som fungerer godt. Romanen er velskrevet, om enn noe enkel. Den får fortalt mye med få ord. ★★★★☆

Enkle atonale stykker for barn av Dag Johan Haugerud | 346 s.
32719032
En tysklærer er på vei ut av et hus i en by ved foten av Alpene. Hun skynder seg til biblioteket, der hun møter en eldre herre som drar videre til svømmehallen hvor han treffer en ung mann. Den unge mannen sykler hjem til sin bevegelseshemmede mor. Utenfor vinduet ser hun en kvinne på vei til korøvelse. I første del av Enkle atonale stykker for barn sklir perspektivet på denne måten naturlig fra person til person. I andre del møter vi Erik Andersen, som vil skrive en biografi om forfatteren Eivind Ness, og Eivind Ness’ enke, som ikke helt vet hvordan hun vil at ektemannens ettermæle skal være. Andersens tilbakeholdne personlighet krasjer med enkens og fører til et års dragkamp mellom de to. I tredje del møter vi en kvinnelig bøssebærer som mener å kjenne igjen mannen som åpner en av dørene hun banker på, uten at hun helt klarer å plassere hvor hun har sett ham før. De tre delene har tilsynelatende ikke så mye med hverandre å gjøre, men det finnes likevel små koblinger, små hint. Det er noe helt spesielt med denne romanen, noe nesten ubestemmelig. Haugerud skriver godt og han gjør mye som er annerledes. Romanen ligner rett og slett ikke på noe annet jeg har lest før. Han får frem mennesker og komplekse liv med en uvanlig letthet. Romanen føles litt som et formeksperiment, men det er et eksperiment det absolutt er gøy å være med på, selv om jeg tror jeg må lese den flere ganger hvis jeg skal klare å forstå alt. ★★★★☆

bloggutfordring, filmsnakk

3 filmer

tumblr_ojy62z8M5m1v72lido1_1280
Fra What’s Eating Gilbert Grape (1993)

3 filmer jeg kan se igjen og igjen:

  • What’s Eating Gilbert Grape (1993)
  • Like Crazy (2011)
  • Good Will Hunting (1997)

3 filmer alle burde se:

  • Pride (2014)
  • Short Term 12 (2013)
  • Inside Out (2015)
tumblr_n5ojnyROM21rsyukao1_1280
Fra Short Term 12 (2013)

3 filmer jeg har lyst til å se:

  • Lion (2016)
  • Moonlight (2016)
  • Carol (2015)

3 filmer som sannsynligvis får deg til å gråte:

  • The Green Mile (1999)
  • Remember Me (2010)
  • Brokeback Mountain (2005)
tumblr_mr3t9f87qn1sepgu3o1_1280
Fra The Best Exotic Marigold Hotel (2011)

3 filmer du garantert blir i bedre humør av:

  • The Best Exotic Marigold Hotel (2011)
  • Easy A (2010)
  • Chef (2014)

3 filmer som passer perfekt om sommeren:

  • Somewhere (2010)
  • A Summer’s Tale (1996)
  • About Time (2013)
tumblr_naenjzk7Tw1r4gmf9o1_500
Fra A Summer’s Tale (1996)

Har du noen gode filmtips?


Jeg er med i en bloggutfordring der vi som er med skriver om et bestemt tema hver uke. Forrige uke var tema «Kroppen», denne ukens tema er «3 filmer».

De andre som er med på utfordringen er:

Lisa  • Tine Katrine • Anniken • Ester Maria • Benedicte • Kine

boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale | 96 s.
32183665
I novellesamlingen Arbeidsnever møter vi mennesker som har falt utenfor. Det handler om de som ikke klarte skolen, de som droppet ut, de ufaglærte, de som ble boende hjemme, de som aldri fant noen å slå seg ned sammen med og de som ble forlatt. Jan Kristoffer Dale skriver nært og godt. Han får frem den stille hverdagen som preges av innestengte følelser og dyp frustrasjon. Novellene oppleves som troverdige og engasjerende. Man kan nesten fysisk kjenne tiltaksløsheten, kjenne følelsen av å ikke kunne komme noe sted, følelsen av å sitte fast. Jeg likte samlingen godt. Det er så fint hvordan Dale forteller historien om mennesker som man sjelden hører historier om, og det er fascinerende hvordan han får de nokså stillestående livene til å fenge. Jeg gleder meg til å lese mer av denne forfatteren. ★★★★★

Og været skiftet og det ble sommer og så videre av Pedro Carmona-Alvarez | 232 s.
2dbaecbb536509143f932f82fc334af2edae7e64229d8fa70d477e8f
Han er fra New Jersey. Hun er fra Oslo. De møtes i New York og forelsker seg i hverandre. Kort tid etterpå gifter de seg og får to døtre. De to små jentene skal bare få leve noen få år før de begge blir drept i en forferdelig ulykke. Etter ulykken går alt i svart og foreldrene bestemmer seg etter hvert for å flytte til Norge for å komme bort fra alt. Der blir datteren Marita født. Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en roman om en ung jente som må leve med sorgen over noe som skjedde før hun ble født. Det er en tung roman, men den er skrevet på en måte som gjør at det ikke føles så tungt likevel. Det er en tydelig poesi i språket, noe lekende og lett. Skrivestilen er annerledes, litt fragmentert og skiftende, men det fungerer godt. Historien og karakterene vokser gradvis frem og skaper et troverdig blikk på et liv preget av en mørk fortid. Dette er absolutt en av de bedre bøkene jeg har lest hittil i år. ★★★★★

Bergen ungdomsteater av Pedro Carmona-Alvarez | 360 s.
4b38f64b404dac5e4d3fae6ed7ee74f7e0fed5bb2e79b4ea10fa4f70
Faren til Marita har reist tilbake til USA. Marita og moren har flyttet til Bergen, der morens nye kjæreste bor. I Bergen møter Marita Johannes og Andreas. Johannes er advokatsønn, men vil på ingen måte følge i farens fotspor. Han vil heller drive med teater og løfter frem dramaet og det store språket. Andreas skulle egentlig hatt en tvillingbror, men det har han ikke. Han har vokst opp i et hus av glass – det er i hvert fall det han forteller Marita. Sammen finner Marita og Andreas frem til de døde barna. Bergen ungdomsteater er bok nummer to i det som trolig blir en trilogi om Marita og de døde søstrene. I denne boka følger vi Marita gjennom ungdomsårene i Bergen og blir med henne til USA for å besøke faren. Selv om boka følger i det samme sporet som Og været skiftet og det ble sommer og så videre, synes jeg ikke den helt lever opp til forgjengeren. Den har ikke helt den samme tyngden og preges av litt for mange gjentagelser av de samme tingene. Likevel er det absolutt en bok verdt å få med seg. Den er velskrevet og tar opp viktig og interessant tematikk. Jeg gleder meg til neste bok! ★★★★☆

bloggutfordring, jeg vet ikke jeg bare skriver

Kroppsbeherskelse

abbie-bernet-251310

Plutselig er det hull i en av de to buksene mine og jeg er nødt til å skaffe en ny. Dessuten er det sommer og jeg trenger klær jeg ikke smelter i. Så jeg går fra butikk til butikk, leter etter noe som kan passe.

Men jeg har en kropp som ikke passer inn, har ikke store nok pupper, men overarmene mine passer ikke inn i noe som er trangt, jeg har store lår, men korte bein, brede hofter, men ikke så stor mage. Ingenting passer, buksene må brettes opp eller klippes av, shortsene er for vide i livet og for trange ellers, jeg har ikke sjans.

Jeg kan ikke ha noe som sitter for stramt, da er jeg for redd for å puste, er redd for å være tjukk selv om jeg sjelden tenker at noen andre er for tjukke, dømmer min egen kropp på en helt annen måte. Kan heller ikke ha noe som sitter for løst, vil ikke føle meg større enn jeg er. Jeg har blitt så kresen og ingenting føles riktig.

Prøver å tenke at det bare er klær, bare er kropp, men hva vet vel jeg?

I prøverommet ser jeg speilbildet til en annen. Jeg er ikke den samme på innsiden som på utsiden, og jeg blir redd, er det dette alle andre ser? Og hvordan skal jeg komme meg ut av denne kjolen? Jeg ødelegger glidelåsen, det er ingenting å gjøre med det, jeg tør ikke å si ifra, tør ikke å be om hjelp, er redd for at noen skal dømme meg fordi jeg prøvde en kjole som helt tydelig var for trang, men den var for stor i medium og for liten i small, så hva kan jeg gjøre?

Jeg er en mellomting, hele tiden er jeg mellom to ting. Prøver sko, de er for trange eller for store, nei, vi har ingen halve størrelser, vil du prøve med såle? Men jeg vil ikke det, for det hjelper ikke, ingenting hjelper, kroppen min henger ikke med, ingenting henger med, jeg passer ikke inn her.

Hjemme står jeg naken foran speilet, holder inn magen og snur meg rundt, ser kroppen i rett vinkel mens jeg holder pusten, nikker, det er ikke så ille som jeg hadde tenkt, det kunne vært verre, jeg skal snart ha mensen, det er derfor jeg ser litt ekstra rund ut akkurat nå. Tenker det hele tiden, selv når jeg ikke snart skal ha mensen, skylder på en syklus, men likevel, jeg er ikke så verst, står i speilet og tenker det, hvis jeg bare beveger meg riktig, slutter å tenke så mye, kan jeg være fin sexy pen søt, alt det der, jeg kan det, jeg vet det.

Men overalt treffes jeg likevel av alle de blikkene som ikke finnes, de som ser meg sånn jeg ser meg selv når jeg ser meg selv på mitt verste. Mitt eget blikk sendt fra andres øyne.


Jeg er med i en utfordring der vi som er med skriver om et bestemt tema hver uke. Forrige uke var tema «Kroppen», denne ukens tema er «Usikkerhet». Jeg slo dem sammen og endte opp med dette innlegget om den evige runddansen med meg selv og kroppen min.

De andre som er med på utfordringen er:

Lisa  • Tine Katrine • Anniken • Sunniva • Ester Maria • Benedicte • Inger

boksnakk, leseutfordring 2017

Karitas av Kristín Marja Baldursdòttir

P1140223

Du mistet ganske riktig deg selv, men slutt å prøve å finne deg selv igjen. Det går aldri bra. Finn heller en annen og ny Karitas.

Bok nummer fem i årets leseutfordring ble Karitas av Kristín Marja Baldursdòttir. Den krysser jeg av som «en bok med handling et sted du ønsker å besøke». Handlingen i Karitas foregår på Island og det er et sted jeg virkelig har lyst til å besøke en dag!

Karitas Jónsdóttir vokser opp i en stor, farløs søskenflokk på Island tidlig på 1900-tallet. Det er trange kår for familien, men moren er likevel fast bestemt på at barna skal få utdannelse. For at det skal bli en realitet, må familien flytte til den andre siden av landet. Der møter Karitas ved en ren tilfeldighet en kvinne som skal forandre alt. Denne kvinnen ser på Karitas’ mange tegninger og bestemmer seg for å lære den unge jenta å tegne og male. Senere betaler hun også for at Karitas skal få gå på kunstskole i København. Livet ser ut til å smile for det unge talentet, men å være kvinnelig kunstner i en tid der hardt arbeid står sterkest, viser seg å være vanskelig. Enda vanskeligere blir det da Karitas møter fiskeren Sigmar og blir gravid.

Kvinner kan ha dårlige dager, og da skåner de ingen, minst av alt dem de er glade i.

Karitas er en historisk roman om en kvinne som møter all tenkelig motstand. Kristín Marja Baldursdòttir skildrer dette livet på en veldig sterk måte. Hun skriver med en poetisk tone samtidig som det aldri blir for emosjonelt, for følelsesladd. Det er til tider en kald, nesten kynisk tilnærming til beskrivelsen av Karitas’ liv. Denne dobbeltheten gjør at man får et nært, men samtidig nyansert blikk på det som skjer. Jeg synes det skaper en troverdighet som ikke hadde vært der i like stor grad hvis romanen var skrevet annerledes.

Vi har kurs mot døden fra vi blir født, og det kan du ikke gjøre noe med, like lite som jeg. Men vi har da lov til å gråte når vi mister noe, det bestemmer vi selv.

Boka handler om det å være kunstner. Den handler om å finne sin egen retning i livet og oppleve at den veien likevel ikke er så lett å følge. Det er en sterk skildring av et liv som ikke går slik man ønsker. Det er tungt, til tider kanskje for tungt. Kanskje mangler historien noen nyanser, kontraster, eller kanskje den er akkurat slik den bør og må være. Jeg tror den i alle fall klarer å sette ord på hva det vil si å ville noe sterkt uten at man helt klarer å oppnå det. Kanskje sier den noe om at viljestyrke ikke alltid er nok.

Det er også en bevegelse i meg. En liten glød, som venter på å komme til live. Det er ikke de store begivenhetene som forandrer verden, men hverdagslige ting og usagte ord.

Er Karitas en perfekt roman? Kanskje ikke, men det er en roman som fester seg. Den traff meg uten at jeg helt klarer å sette ord på hvorfor. Jeg tror det handler litt om gjenkjennelse, litt om fascinasjon, litt om frykt. Det er en bok som setter i gang mange tanker, samtidig som den forteller en interessant og spennende historie. Jeg likte den godt, mye bedre enn jeg hadde forventet på forhånd.

Lyset der var bedre enn noe annet sted, det kom fra himmelen, havet, isbreen, det var som om hun var badet i lys året rundt, og når lyset var i øynene og sjelen hennes, kunne ingen skygger nå henne.

Vurdering: ★★★★


leseutfordring-1

Andre som er med på leseutfordringen (Skrik ut hvis jeg har glemt noen eller du ønsker å være med!):

Ida • Victoria • KarolineCamillaAstrid ThereseBarbroTheaValona • Dag

hverdag, lister

I sommer skal jeg:

19022438_10159039207670727_490092999_o

  • lese minst 15 bøker
  • skrive ferdig andreutkastet til romanen jeg skriver på
  • spise masse jordbær
  • blogge minst 3 ganger i uka

18949065_10159039207665727_1479784327_o

  • søke på så mange jobber som mulig
  • bli vant til å ikke være student lenger
  • gå mye i kjoler
  • komme meg ut på dager der det er sol

18986312_10159039208135727_566140730_o

  • bli mer komfortabel i min egen kropp
  • begynne å ta selfier igjen
  • prøve å få flere følgere på Facebook-siden til bloggen
  • flytte ut av studenthybelen
  • +++

Hva skal du gjøre i sommer?