jeg vet ikke jeg bare tenker

God sommer

19893770_10159255163825727_233507492_o

Det blir litt stille. Det er sommer. Jeg skal flytte. Jeg tenker på å skrive jobbsøknader. Jeg skriver jobbsøknader. Jeg tenker på bloggen, på hva jeg vil, hva jeg kan, hva jeg skal. Jeg blogger ikke.

Det er så mye jeg vil få til, men selvtilliten svikter. Går Dette Bra?

Jeg har ikke skrevet på flere uker. Jeg har spilt Sims (selv der går det bare middels). Jeg har lest noen bøker. Jeg har sett på trylling og spilt kort. Jeg har spist kake.

Jeg vil: blogge mer, blogge bedre.

Jeg vil: skrive mer, skrive bedre.

Jeg vil: utvikle meg.

Jeg vil: spise jordbær.

Når skal jeg slutte å klage og begynne Å Gjøre Ting?

Ja, jeg sitter i sofaen og ser på Kakekrigen. Nei, jeg har ikke kledd på meg enda. Snart skal jeg reise meg. Snart skal jeg pakke bøker ned i pappesker. Igjen. Snart skal jeg. Slutte å skrive ufullstendige setninger.

I sommer kommer jeg nok til å være mer på Snapchat og Instagram enn her. Sees vi der?

boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Harpiks av Ane Riel | 232 s.
33801343
Liv vokser opp på en liten øy sammen med moren og faren. Moren er for stor til å komme seg ut av soverommet. Faren fyller opp hjemmet med skrot, og melder sin levende datter død. At han også kveler sin egen mor virker helt naturlig for Liv, som i begynnelsen ikke setter spørsmålstegn ved den verden hun lever i. Hun tviler heller ikke på at hun er elsket av sin far, som holder henne skjult i en gammel container. Harpiks er en roman om en familie som lever annerledes enn alle andre. De bor alene på en liten øy og Liv vokser opp isolert og uten mulighet til å lære seg noe om hvordan resten av verden fungerer. Det er en sterk og fæl historie, men jeg savnet likevel å komme litt mer inn. Jeg ønsket å forstå, men fikk ingen forklaringer. Jeg ønsket å se mer, men følte meg veldig begrenset. Det var en slags avstand i teksten som jeg ikke helt likte. Boka engasjerer, men den når likevel ikke helt opp til toppen. ★★★☆☆

Den nye julen besto altså i at farmor nylig var død. Det hadde vi ikke opplevd før, og det hadde hun tydeligvis ikke selv heller. Hun så i hvert fall temmelig forbauset ut der hun satt i den grønne lenestolen og stirret opp på treet uten å blunke.

The Tidal Zone av Sarah Moss | 336 s.
34380383
Adam er hjemmeværende pappa for de to døtrene sine. Han lever et rolig og godt liv helt til den dagen han får en telefon fra skolen til den eldste datteren. Femten år gamle Miriam har kollapset og sluttet å puste. I det øyeblikket forandrer livet hans seg til å bli et liv preget av å vente og å ikke vite. The Tidal Zone forteller historien om hvordan en families liv plutselig snus på hodet. Det er en sterk historie, en nær historie, skrevet med en veldig nerve. Karakterene er troverdige og tydelige og forholdene mellom dem er godt utviklet. Boka er vond å lese, men også viktig. Den sier noe om hvor lite som skal til for at livet forandrer seg og hvor skjøre vi er, hvor lett vi rives ut av det vi kjenner. Jeg likte romanen godt, men jeg syntes til tider at språket var litt for tungt. Jeg vet ikke helt hva det er, men jeg merket at jeg brukte mer tid på å lese hver setning enn jeg pleier. Det manglet kanskje en slags flyt i språket. Likevel er det en roman alle burde få med seg. Den er verdt den tiden det tar å lese. ★★★★☆

Suddenly, your heart began; suddenly in the darkness of your mother’s womb there was a crackle and a flash and out of nothing, the current began to run. Suddenly, you will stop, you and me and all of us. Your lungs will rest at last and the electric pulse in your pulse will vanish into the darkness from which it came.

More Than This av Patrick Ness | 480 s.
21969786
En gutt drukner. Han er desperat og alene. Han dør. Så våkner han. Naken, forslått, tørst. Men han lever. Hvordan er det mulig? Og hvor er han? Hva gjør han i et forlatt hus i en forlatt gate? Han er alene og forsøker å forstå hva som skjer. Han begynner å håpe. Er det noe mer med livet? Eller er det dette som er livet etter døden? More Than This er en annerledes roman for unge voksne. Den tar utgangspunkt i en spennende tanke: Hva skjer etter døden? Så fortsetter den og forandrer seg hele tiden. Patrick Ness er god på å overraske og tenke nytt. Denne romanen er ikke forutsigbar, man vet aldri helt hvilken retning den skal ta. Det er bra, det gjør at spenningskurven fortsetter oppover hele tiden. I tillegg har boka gode karakterer. De er lett å bli glad i og man bryr seg virkelig om hva som kommer til å skje med dem. Romanen hadde ikke stått like sterkt hvis karakterene ikke var såpass gode. More Than This er ikke Patrick Ness’ beste bok, men den er likevel veldig god. Jeg vil virkelig anbefale den hvis du liker karakterdrevet science fiction. ★★★★☆

Real life is only ever just real life. Messy. What it means depends on how you look at it. The only thing you’ve got to do is find a way to live there.

jeg vet ikke jeg bare tenker

Søknad på stilling som

bram-naus-200967

Jeg vet ikke hva jeg vil bli. Jeg vet ikke hva jeg kan bli.

Jeg har to bachelorgrader. En i sosialantropologi. En i nordiske studier. Jeg sier ikke at det er de to mest ubrukelige bachelorgradene som finnes, men det er heller ikke så langt unna. Jeg har studert i seks år. Jeg har lært masse og jeg har lært ingenting. Sånn føles det. Når noen spør meg om hva sosialantropologi er, blir jeg helt blank. Det er noe med mennesker? Kulturer? Samfunn? Jeg har lest noe om gavekultur, noe om Nuerne i Afrika, noe om søtpoteten? Noen andre spør meg om forfattere, de lurer på om jeg «har jeg lest det, det og det»? Jeg har lest mye, men jeg har ikke lest alt, prøver jeg å si. Men du har jo studert nordisk litteratur, du må vel vite hva han ene svenske forfatteren heter? Og han danske som skrev den ene boka?

Da jeg var liten ville jeg bli mange ting. Jeg husker jeg tenkte at jeg skulle være lege på dagtid, skuespiller på kvelden. Senere ville jeg bli forfatter. Så journalist. Så lærer.

Jeg har vokst opp i et samfunn der folk sier at «man kan bli hva man vil». På et tidspunkt innså jeg likevel at det ikke er helt sånn det egentlig fungerer. Alle kan ikke bli lege. Alle kan ikke bli pilot. Alle kan ikke bli advokat. Alle kan ikke stå i kassa på Kiwi. Vi er forskjellige. Det er ikke alt som kan læres.

priscilla-du-preez-156157.jpg

Jeg prøvde å bli lærer. Jeg var helt sikker på at jeg skulle bli lærer. Valget var så enkelt. Herregud, jeg blir bare lærer, lærer noen unger å lese og har fri hele sommeren. Men så begynte jeg på lærerstudiet og studiet sparket meg til jeg lå nede. Så stilte det seg over meg og pekte og lo. Du klarer ikke, du klarer ikke, du klarer ikke, sa studiet. Og det var jo sant. For jeg klarte det ikke. Jeg ble helt satt ut av å skulle ha rollespill foran klassen, av å skulle dra på telttur med folk jeg ikke kjente, av å skulle ha praksis etter bare én måned. Det fungerte ikke, jeg var ikke sånn, jeg var ikke der. Jeg satt med en hard angstklump i magen og ville bare bort.

Så jeg sluttet. Innså at det var lov, at man av og til må akseptere sine egne begrensninger. Det er lov å innrømme at man har valgt feil. Det er lov å feile og prøve på nytt.

luca-bravo-207676

Jeg kunne ønske at jeg hadde tenkt mer på fremtiden da jeg bestemte meg for hva jeg skulle studere. Jeg kan ikke huske å ha tenkt en eneste gang på hva jeg skulle bruke sosialantropologien til. Det eneste jeg tenkte var at det var bedre å studere enn å ikke studere.

Nå skriver jeg jobbsøknader. Jeg søker på jobber jeg ikke vet om jeg kan få, som jeg ikke egentlig vet hva vil kreve av meg. Kommunikasjonsrådgiver, journalist, bibliotekar, skribent, tekstforfatter, innholdsprodusent? Alle disse yrkene kunne jeg hatt, men hva gjør man uten helt riktig utdannelse i ryggen? Går det an? Holder det? Er jeg bra nok? Og hva med det at jeg har angst og ikke er så god på å snakke med folk? Kommer det til å hindre meg fra å nå dit jeg vil?

Jeg føler meg retningsløs. Jeg føler at jeg vil så mye, så sterkt, men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg dit. Må jeg begynne på nytt? Må jeg starte på to nye år med studier? Tre år? Fem år? Eller holder det med det jeg har? Kommer jeg til å komme noen vei eller må jeg ta til takke med en jobb som bare føles ok? Hva kan jeg? Hva vil jeg?

Dere kan godt regne dette som en jobbsøknad.

boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Stupekontroll av Neha Naveen | 192 s.
24985300
Chi og Pari er to indisk-norske søstre på 17 år. De er tvillinger, og har alltid vært tett på hverandre, men etter Chis ettårige studieopphold i London har noe forandret seg i dem begge. I frykt for å miste hverandre holder de hemmelighetene sine for seg selv. Men klarer de å løse problemene sine alene? Eller vil det de skjuler drive dem enda lengre fra hverandre? Stupekontroll er en ungdomsroman om forholdet mellom søsken, om forelskelse og om hemmeligheter. Den er både velskrevet og engasjerende. Jeg likte karakterene godt, de fremsto som både tydelige og realistiske. Det som plaget meg mest var at det ble litt vel mye drama og surr som irriterte mer enn det engasjerte. Likevel er det absolutt en god roman for ungdom, liker at det blir satt fokus på kommunikasjon og tillit. Det er viktig. ★★★☆☆

The Handmaid’s Tale av Margaret Atwood | 324 s.
8366074
Offred er Tjenerinne i republikken Gilead. Hun lever under et strengt, puritansk regime som er resultatet av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall. Hennes eneste funksjon er å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder, vil hun, som andre, bli hengt eller sendt vekk for å dø en langsom og smertefull død. Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær for de to mennene som hennes fremtid avhenger av. The Handmaid’s Tale er en dystopisk fremtidsroman om en fremtid som virker både nær og fjern samtidig. Jeg så tre episoder av tv-serien før jeg visste at jeg måtte lese boka. Lesningen min farges nok litt av at jeg så serien samtidig, men jeg ble likevel veldig grepet og tror jeg hadde blitt det uansett. Atwood beskriver en hverdag som virker både ekstrem og umulig, men likevel. Finnes det ikke allerede kvinner uten rettigheter? Har ikke verden allerede opplevd totalitære stater som til forveksling ligner Gilead? Finnes det ikke tusenvis av mennesker som mener at kvinner ikke burde ha retten til å bestemme over sin egen kropp? Jeg tror at det som gjør denne boka så god som den er, er at den beskriver en ekstrem versjon av tendenser vi allerede ser og lever med. Som leser blir man sittende med en sterk angst: Kan ikke dette faktisk skje? ★★★★★

Lufte gaupene av Julie T. Stangebye | 208 s.
35120132
En ung kvinne flytter inn på hybelen til kjæresten. Han lar henne bruke kleshengerne sine og gir henne en egen teskuff på kjøkkenet. Når han er på jobb, ligger hun under dyna og lytter etter postmannen og naboens katt mens hun tenker på den tiden da hun og venninnen var så nær hverandre at de nesten unnslapp følelsen av å være helt alene. Lufte gaupene er en roman om å se seg selv gjennom andres blikk og om å miste seg selv og sin egen selvstendighet. Da jeg leste denne boka, satt jeg hele tiden med følelsen av at jeg hadde lest den før. Jeg vet ikke hva det kommer av, kanskje er det fordi romanen handler om en ganske standard tematikk, en tematikk som tas opp mye i dagens samtidslitteratur, kanskje handlet det om at den inneholdt mange tanker jeg selv har tenkt, selv har skrevet? Lufte gaupene er ikke en dårlig bok, men jeg synes heller ikke det er en veldig god bok. Jeg følte rett og slett ikke at jeg fikk noe særlig ut av den, den føltes litt forglemmelig egentlig. Jeg satt litt med tanker som: ok, men hva så? Jeg kunne kanskje ønske det sto litt mer på spill. ★★☆☆☆

boksnakk

Bøkene jeg leste i juni

19619898_10159171069665727_1831591545_o 19688187_10159171069545727_1649507113_o 19619289_10159171069575727_902964178_o

I juni leste jeg tolv bøker. Likevel føltes det som en treig og frustrerende måned. Jeg har vært så utålmodig og har derfor av og til lest fortere enn jeg bør. Det handler nok litt om at jeg så gjerne vil få lest så mye som mulig i sommer, sånn at jeg ikke trenger å stresse med å nå lesemålet mitt til høsten, men jeg tror også det handler litt om hvilke bøker jeg har lest. Et par av bøkene jeg leste denne måneden var virkelig gode, men flere av dem var bare midt-på-treet og litt frustrerende å komme seg igjennom.

Jeg leste:

  • The Handmaid’s Tale av Margaret Atwood
  • Lufte gaupene av Julie T. Stangebye
  • Harpiks av Ane Riel
  • The Tidal Zone av Sarah Moss
  • More Than This av Patrick Ness
  • Jernspøkelset av Ivar Aase
  • Arv og miljø av Vigdis Hjorth
  • Every Day av David Levithan
  • Lysthuset av Hilde Hagerup
  • L av Erlend Loe
  • I’ll Give You The Sun av Jandy Nelson
  • Doing it!: Let’s Talk About Sex av Hannah Witton

Den beste boka:
Det er uten tvil A Handmaid’s Tale av Margaret Atwood. Jeg kan ikke skjønne hvorfor ingen har tvunget meg til å lese den før! Jeg likte også The Tidal Zone av Sarah Moss, Arv og miljø av Vigdis Hjorth og I’ll Give You The Sun av Jandy Nelson godt.

Den dårligste boka:
Det må jeg nok si at var Jernspøkelset av Ivar Aase. Det er ikke nødvendigvis en dårlig bok, men for meg representerte den alt jeg misliker med krim og den føltes så uendelig tung å komme seg gjennom. Jeg ble også frustrert av å lese L av Erlend Loe og Lufte gaupene av Julie T. Stangebye.

Månedens sitat:

Maybe none of this is about control. Maybe it really isn’t about who can own whom, who can do what to whom and get away with it, even as far as death. Maybe it isn’t about who can sit and who has to kneel or stand or lie down, legs spread open. Maybe it’s about who can do what to whom and be forgiven for it. Never tell me it amounts to the same thing.
– Margaret Atwood, A Handmaid’s Tale

Lesemål for neste måned:
Jeg tror jeg har lyst til å fokusere mer på å lese godt enn å lese mye. Tror jeg skal prøve å finne roen til å lese minst én ordentlig lang bok.

Hva leste dere i juni?

lister, bloggutfordring

Min første

kapsab

Første ord: Pus

Første flyreise: Til Stavanger sammen med en tante, for å besøke tremenninger.

Første reise utenfor Skandinavia: Til Kenya i Afrika sammen med familien, for å besøke onkel, tante og en kusine.

Første reise alene: Håndballeir i Hamar. Tror jeg var 9 eller 10, kanskje? Jeg kjente ingen, men koste meg veldig, fikk spille håndball og møte håndballhelter.

Første kjæledyr: Bearded collien Stine

Første favorittfilm: Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga

Første favorittbok: Sannsynligvis noe av Roald Dahl, ganske sikkert Heksene.

Første forelskelse: I gutten som flyttet inn i første etasje i blokka, jeg var kanskje fem eller seks.

Første kjendiscrush: Birk? Pinky? Kanskje Rupert Grint? Orlando Bloom?

Første kjæreste: Magnus. Storebroren til en kompis av broren min, han spilte fotball og var mer populær enn jeg noen gang kom til å bli. Husker en av de «kule» jentene sa: er hun sammen med han? Det ble slutt fordi han mente jeg måtte være mer sammen med vennene mine (oversettelse: han syntes ikke jeg hadde nok venner).

Første kyss: Med Magnus, inne på rommet mitt. Han spurte om han kunne kysse meg, jeg sa ja. Husker jeg tenkte at det var litt kjedeligere enn jeg hadde forventet.

Første kjærlighetssorg: Første ordentlige var da han jeg var så forelska i flyttet langt avgårde etter 10. klasse.

Første 6-er: I 8. klasse fikk vi i oppgave å skrive historien om oss selv, vi skulle egentlig ikke få karakter på det, men læreren sa at jeg ville fått 6 hvis vi hadde fått det. Første ordentlige 6-er var nok på en engelsktentamen.

Første stryk: SOSANT1600, faghistorie og etnografisk metode, på universitetet. Jeg tok opp faget ett år senere og fikk B.


Jeg er med i en bloggutfordring der vi som er med skriver om et bestemt tema hver uke. Denne ukens tema er «Min første».

De andre som er med på utfordringen er:

Lisa  • Anniken • Ester Maria • Benedicte