boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Harpiks av Ane Riel | 232 s.
33801343
Liv vokser opp på en liten øy sammen med moren og faren. Moren er for stor til å komme seg ut av soverommet. Faren fyller opp hjemmet med skrot, og melder sin levende datter død. At han også kveler sin egen mor virker helt naturlig for Liv, som i begynnelsen ikke setter spørsmålstegn ved den verden hun lever i. Hun tviler heller ikke på at hun er elsket av sin far, som holder henne skjult i en gammel container. Harpiks er en roman om en familie som lever annerledes enn alle andre. De bor alene på en liten øy og Liv vokser opp isolert og uten mulighet til å lære seg noe om hvordan resten av verden fungerer. Det er en sterk og fæl historie, men jeg savnet likevel å komme litt mer inn. Jeg ønsket å forstå, men fikk ingen forklaringer. Jeg ønsket å se mer, men følte meg veldig begrenset. Det var en slags avstand i teksten som jeg ikke helt likte. Boka engasjerer, men den når likevel ikke helt opp til toppen. ★★★☆☆

Den nye julen besto altså i at farmor nylig var død. Det hadde vi ikke opplevd før, og det hadde hun tydeligvis ikke selv heller. Hun så i hvert fall temmelig forbauset ut der hun satt i den grønne lenestolen og stirret opp på treet uten å blunke.

The Tidal Zone av Sarah Moss | 336 s.
34380383
Adam er hjemmeværende pappa for de to døtrene sine. Han lever et rolig og godt liv helt til den dagen han får en telefon fra skolen til den eldste datteren. Femten år gamle Miriam har kollapset og sluttet å puste. I det øyeblikket forandrer livet hans seg til å bli et liv preget av å vente og å ikke vite. The Tidal Zone forteller historien om hvordan en families liv plutselig snus på hodet. Det er en sterk historie, en nær historie, skrevet med en veldig nerve. Karakterene er troverdige og tydelige og forholdene mellom dem er godt utviklet. Boka er vond å lese, men også viktig. Den sier noe om hvor lite som skal til for at livet forandrer seg og hvor skjøre vi er, hvor lett vi rives ut av det vi kjenner. Jeg likte romanen godt, men jeg syntes til tider at språket var litt for tungt. Jeg vet ikke helt hva det er, men jeg merket at jeg brukte mer tid på å lese hver setning enn jeg pleier. Det manglet kanskje en slags flyt i språket. Likevel er det en roman alle burde få med seg. Den er verdt den tiden det tar å lese. ★★★★☆

Suddenly, your heart began; suddenly in the darkness of your mother’s womb there was a crackle and a flash and out of nothing, the current began to run. Suddenly, you will stop, you and me and all of us. Your lungs will rest at last and the electric pulse in your pulse will vanish into the darkness from which it came.

More Than This av Patrick Ness | 480 s.
21969786
En gutt drukner. Han er desperat og alene. Han dør. Så våkner han. Naken, forslått, tørst. Men han lever. Hvordan er det mulig? Og hvor er han? Hva gjør han i et forlatt hus i en forlatt gate? Han er alene og forsøker å forstå hva som skjer. Han begynner å håpe. Er det noe mer med livet? Eller er det dette som er livet etter døden? More Than This er en annerledes roman for unge voksne. Den tar utgangspunkt i en spennende tanke: Hva skjer etter døden? Så fortsetter den og forandrer seg hele tiden. Patrick Ness er god på å overraske og tenke nytt. Denne romanen er ikke forutsigbar, man vet aldri helt hvilken retning den skal ta. Det er bra, det gjør at spenningskurven fortsetter oppover hele tiden. I tillegg har boka gode karakterer. De er lett å bli glad i og man bryr seg virkelig om hva som kommer til å skje med dem. Romanen hadde ikke stått like sterkt hvis karakterene ikke var såpass gode. More Than This er ikke Patrick Ness’ beste bok, men den er likevel veldig god. Jeg vil virkelig anbefale den hvis du liker karakterdrevet science fiction. ★★★★☆

Real life is only ever just real life. Messy. What it means depends on how you look at it. The only thing you’ve got to do is find a way to live there.

boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Stupekontroll av Neha Naveen | 192 s.
24985300
Chi og Pari er to indisk-norske søstre på 17 år. De er tvillinger, og har alltid vært tett på hverandre, men etter Chis ettårige studieopphold i London har noe forandret seg i dem begge. I frykt for å miste hverandre holder de hemmelighetene sine for seg selv. Men klarer de å løse problemene sine alene? Eller vil det de skjuler drive dem enda lengre fra hverandre? Stupekontroll er en ungdomsroman om forholdet mellom søsken, om forelskelse og om hemmeligheter. Den er både velskrevet og engasjerende. Jeg likte karakterene godt, de fremsto som både tydelige og realistiske. Det som plaget meg mest var at det ble litt vel mye drama og surr som irriterte mer enn det engasjerte. Likevel er det absolutt en god roman for ungdom, liker at det blir satt fokus på kommunikasjon og tillit. Det er viktig. ★★★☆☆

The Handmaid’s Tale av Margaret Atwood | 324 s.
8366074
Offred er Tjenerinne i republikken Gilead. Hun lever under et strengt, puritansk regime som er resultatet av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall. Hennes eneste funksjon er å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder, vil hun, som andre, bli hengt eller sendt vekk for å dø en langsom og smertefull død. Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær for de to mennene som hennes fremtid avhenger av. The Handmaid’s Tale er en dystopisk fremtidsroman om en fremtid som virker både nær og fjern samtidig. Jeg så tre episoder av tv-serien før jeg visste at jeg måtte lese boka. Lesningen min farges nok litt av at jeg så serien samtidig, men jeg ble likevel veldig grepet og tror jeg hadde blitt det uansett. Atwood beskriver en hverdag som virker både ekstrem og umulig, men likevel. Finnes det ikke allerede kvinner uten rettigheter? Har ikke verden allerede opplevd totalitære stater som til forveksling ligner Gilead? Finnes det ikke tusenvis av mennesker som mener at kvinner ikke burde ha retten til å bestemme over sin egen kropp? Jeg tror at det som gjør denne boka så god som den er, er at den beskriver en ekstrem versjon av tendenser vi allerede ser og lever med. Som leser blir man sittende med en sterk angst: Kan ikke dette faktisk skje? ★★★★★

Lufte gaupene av Julie T. Stangebye | 208 s.
35120132
En ung kvinne flytter inn på hybelen til kjæresten. Han lar henne bruke kleshengerne sine og gir henne en egen teskuff på kjøkkenet. Når han er på jobb, ligger hun under dyna og lytter etter postmannen og naboens katt mens hun tenker på den tiden da hun og venninnen var så nær hverandre at de nesten unnslapp følelsen av å være helt alene. Lufte gaupene er en roman om å se seg selv gjennom andres blikk og om å miste seg selv og sin egen selvstendighet. Da jeg leste denne boka, satt jeg hele tiden med følelsen av at jeg hadde lest den før. Jeg vet ikke hva det kommer av, kanskje er det fordi romanen handler om en ganske standard tematikk, en tematikk som tas opp mye i dagens samtidslitteratur, kanskje handlet det om at den inneholdt mange tanker jeg selv har tenkt, selv har skrevet? Lufte gaupene er ikke en dårlig bok, men jeg synes heller ikke det er en veldig god bok. Jeg følte rett og slett ikke at jeg fikk noe særlig ut av den, den føltes litt forglemmelig egentlig. Jeg satt litt med tanker som: ok, men hva så? Jeg kunne kanskje ønske det sto litt mer på spill. ★★☆☆☆

boksnakk

Bøkene jeg leste i juni

19619898_10159171069665727_1831591545_o 19688187_10159171069545727_1649507113_o 19619289_10159171069575727_902964178_o

I juni leste jeg tolv bøker. Likevel føltes det som en treig og frustrerende måned. Jeg har vært så utålmodig og har derfor av og til lest fortere enn jeg bør. Det handler nok litt om at jeg så gjerne vil få lest så mye som mulig i sommer, sånn at jeg ikke trenger å stresse med å nå lesemålet mitt til høsten, men jeg tror også det handler litt om hvilke bøker jeg har lest. Et par av bøkene jeg leste denne måneden var virkelig gode, men flere av dem var bare midt-på-treet og litt frustrerende å komme seg igjennom.

Jeg leste:

  • The Handmaid’s Tale av Margaret Atwood
  • Lufte gaupene av Julie T. Stangebye
  • Harpiks av Ane Riel
  • The Tidal Zone av Sarah Moss
  • More Than This av Patrick Ness
  • Jernspøkelset av Ivar Aase
  • Arv og miljø av Vigdis Hjorth
  • Every Day av David Levithan
  • Lysthuset av Hilde Hagerup
  • L av Erlend Loe
  • I’ll Give You The Sun av Jandy Nelson
  • Doing it!: Let’s Talk About Sex av Hannah Witton

Den beste boka:
Det er uten tvil A Handmaid’s Tale av Margaret Atwood. Jeg kan ikke skjønne hvorfor ingen har tvunget meg til å lese den før! Jeg likte også The Tidal Zone av Sarah Moss, Arv og miljø av Vigdis Hjorth og I’ll Give You The Sun av Jandy Nelson godt.

Den dårligste boka:
Det må jeg nok si at var Jernspøkelset av Ivar Aase. Det er ikke nødvendigvis en dårlig bok, men for meg representerte den alt jeg misliker med krim og den føltes så uendelig tung å komme seg gjennom. Jeg ble også frustrert av å lese L av Erlend Loe og Lufte gaupene av Julie T. Stangebye.

Månedens sitat:

Maybe none of this is about control. Maybe it really isn’t about who can own whom, who can do what to whom and get away with it, even as far as death. Maybe it isn’t about who can sit and who has to kneel or stand or lie down, legs spread open. Maybe it’s about who can do what to whom and be forgiven for it. Never tell me it amounts to the same thing.
– Margaret Atwood, A Handmaid’s Tale

Lesemål for neste måned:
Jeg tror jeg har lyst til å fokusere mer på å lese godt enn å lese mye. Tror jeg skal prøve å finne roen til å lese minst én ordentlig lang bok.

Hva leste dere i juni?

boksnakk

Happy Potter Day! ⚡️

Skjermbilde 2017-06-26 kl. 09.31.41

I dag er det 20 år siden Harry Potter and the Philosopher’s Stone ble publisert for første gang. 20 år! Etter tolv refusjoner gikk en kvinne fra å være en fattig og deprimert alenemor til å bli en bestselgende forfatter. I dag er boka oversatt til over 70 språk, det har blitt solgt mange hundre millioner eksemplarer, og selv om historien om Harry Potter er avsluttet, fortsetter den å vokse.

Skjermbilde 2017-06-26 kl. 09.26.02

Jeg var åtte, kanskje ni. Vi hadde spisetime, vi var urolige andreklassinger, kanskje tredjeklassinger, vi skulle snart ut i skolegården og løpe, men første måtte vi spise, først måtte vi lytte. Læreren hadde med seg en ny bok. På forsiden var det bilde av en gutt med briller som satt på en sopelime. Harry Potter var en helt vanlig gutt helt til han fikk vite at han var en trollmann, at han hørte til et helt annet sted.

Skjermbilde 2017-06-26 kl. 09.28.58

Jeg forsvant inn i en annen verden. Jeg ble kjent med Harry, Ronny, Hermine, Nilus, Gulla, Fred, Frank, Draco. Jeg lærte meg å lese på en helt annen måte enn før. Historien vokste i meg. Jeg lærte meg engelsk. Jeg møtte Harry, Ron, Hermione, Neville, Ginny, Fred, George, Draco. Sommeren før jeg begynte på ungdomsskolen dro jeg alene på språkreise til England. Jeg kjøpte Harry Potter and the Prisoner of Azkaban i en engelsk bokhandel. Jeg forelsket meg i Harrys hjemland.

Skjermbilde 2017-06-26 kl. 09.28.40

Harry Potters univers fortsatte å vokse, både for meg og for så mange andre. Jeg begynte på ungdomsskolen, en ny og rar verden jeg ikke helt forsto meg på. På internett fant jeg en annen virkelighet. Jeg meldte meg inn i et forum. Et forum som den gangen ble drevet av forlaget Damm. Jeg var den irriterende trettenåringen som skrev med ti utropstegn bak hver setning, som var sint fordi Hermine hadde rosa genser, som ikke klarte å slutte å snakke om hvor forelska jeg var i skuespillerne. Så fikk jeg kjeft, fikk beskjed om å roe meg ned. Jeg trakk pusten og trakk fra noen utropstegn og plutselig snakket jeg ikke bare til meg selv, men til alle de andre. Vi diskuterte, vi analyserte, vi skapte.

Skjermbilde 2017-06-26 kl. 09.27.18

Etter hvert ble Damm for stort. Det var for mange brukere, for mange meninger, det gikk for fort og jeg følte ikke lenger at jeg passet inn. Det var da jeg valgte å starte mitt eget forum. Jeg kalte det Potter. Så tidlig i internettverden var det at brukernavnet Potter var ledig. Diskusjonsforumet Potter. Vi var 13, 14, 15, og vi samlet oss på Potter. Vi ble kjent, vi ble venner. Så skjedde det noe teknisk jeg ikke skjønte noe av. Potter krasjet, Potter var borte. Jeg kunne ha gitt opp, men jeg gjorde ikke det. What Would Harry Potter Do. 6. februar 2005 lagde jeg Potter2. Uten Potter2 hadde ungdomstiden min vært uendelig ensom.

Skjermbilde 2017-06-26 kl. 09.29.41.png

Jeg møtte bestevennen min, Marit, fordi jeg leste Harry Potter. Jeg visste at jeg ville skrive fordi jeg leste Harry Potter. Jeg lærte meg å diskutere. Jeg lærte meg å analysere. Jeg lærte meg å tolke. Jeg lærte så uendelig mye om hva det vil si å være et godt menneske. Jeg vet at jeg ville vært en annen, at jeg ville vært et helt annet sted, hvis Harry Potter aldri hadde eksistert.

Og jeg er så uendelig takknemlig.

I am not worried, Harry, said Dumbledore, his voice a little stronger despite the freezing water. I am with you.

Fortell meg gjerne din Harry Potter-historie!

boksnakk, leseutfordring 2017

Arv og miljø av Vigdis Hjorth

P1140316

Han ga meg jakken sin i tillit fordi vi en gang hadde sittet tett sammen med søstrene våre i baksetet på en bil.

Bok nummer seks i årets leseutfordring ble Arv og miljø av Vigdis Hjorth. Den krysser jeg av som «en bestselger fra 2016».

Bergljots foreldre vil at arven skal fordeles likt mellom deres fire barn, men de to hyttene de har på Hvaler, de skal de to yngste døtrene ha. De to døtrene har tatt seg av både stedet og foreldrene i mange år, så derfor mener foreldrene at det både er riktig og naturlig at hyttene skal gå til dem. Men det finnes altså to barn til. De har delvis brutt med familien og bærer på tunge minner og mørke hemmeligheter. Etter at faren dør, ønsker Bergljot at hennes historie skal bli kjent, en gang for alle.

Menneskers liv er som romaner, tenkte jeg, når du har kommet langt nok i en roman, også om den er ganske kjedelig, lurer du på hvordan det skal gå, og når du har fulgt et menneske lenge, også om det er et ganske kjedelig menneske, lurer du på hvordan det vil gå, på hva som vil hende videre.

Arv og miljø har blitt mye omdiskutert i media og har fenget utrolig mange lesere. Det store engasjementet finnes det nok mange grunner til, men først og fremst tror jeg det handler om gjenkjennelse. De aller fleste kan kjenne seg igjen i situasjonen i denne romanen. Den handler om konflikter mellom nære relasjoner og om hvordan man opplever sin egen virkelighet. Bergljot ble misbrukt som barn, det er hennes historie, men hva skjer når historien hennes benektes? Når hun mer eller mindre blir tvunget til å holde opplevelsene sine for seg selv? Hva skjer med en familie som utenfra virker normal, men som er fylt med uenighet og fornektelse?

Det var på tide å forsones, skrev Astrid. Det hørtes forsonende ut. Hørtes enkelt ut, som om det handlet om å ta seg sammen, legge godviljen til.

Arv og miljø er en sterk roman å lese. Den er skrevet assosierende og gjentagende, noe som forsterker hovedpersonens vanskelige situasjon. Hun får ikke minnene og konflikten ut av hodet, det er der hele tiden og gjentas og gjentas. Hun vil glemme, men kan ikke gjøre annet enn å huske. Hun vil løsrive seg, men henger fast, kommer seg ikke avsted. Det er nesten klaustrofobisk å lese, man kommer så langt inn, det blir så nært. Bergljot er fanget av sin egen fortid.

Det vanskelige er når begge parter er offer og identifiserer seg med offerrollen og trenger den og bruker den for hva den er verdt og ikke vil gi den opp.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor denne romanen er godt likt av så mange, men jeg kan likevel forstå de som ikke liker den like godt. Skrivestilen er til tider tung, jeg merket selv at jeg ble utålmodig og ønsket at romanen skulle komme til poenget heller enn å gjenta det samme enda en gang. Jeg syntes også at drømmene og psykoanalysen var litt malplasserte, ikke nødvendigvis fordi det var dårlig, men fordi det føltes litt likegyldig eller til og med påtatt. Alt i alt likte jeg riktignok romanen godt. Det er en historie som sitter igjen, som man kommer til å fortsette å tenke på lenge etter at boka er satt tilbake i hylla. Og helt ærlig: det er helt likegyldig om denne romanen er biografisk eller ikke, innholdet står like sterkt uansett.

Nora hadde styrken, Nora dro, men Nora var ikke virkelig, Nora var en manns ide.

Vurdering: ★★★★


leseutfordring-1

Andre som er med på leseutfordringen (Skrik ut hvis jeg har glemt noen eller du ønsker å være med!):

Ida • Victoria • KarolineCamillaAstrid ThereseBarbroTheaValona • Dag

boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Vingebelastning av Helga Flatland | 268 s.
26705276Andreas er 30 år gammel og blir nærmest ved en tilfeldighet fanget opp i psykiatrien. Han blir raskt sykemeldt og omfavner sin nye tilværelse med stort engasjement. Endelig skal han få svar på hvorfor han er som han er og endelig er det noen som vil lytte til ham når han graver i fortiden og i forholdet til kjæresten. Vingebelastning er en roman om Generasjon Meg, om Generasjon Prestasjon og om Diagnosesamfunnet. Den er en veldig tydelig kommentar på tiden vi lever i. For meg ble den kanskje i overkant kommenterende. Jeg følte til tider at psykisk helse ble latterliggjort eller mistenkeliggjort og jeg merket at det gjorde at jeg ikke helt klarte å ta romanen på alvor. Jeg tror ikke det er Flatlands intensjon å ta lett på psykisk sykdom, men jeg føler likevel at hun ikke helt treffer med denne romanen. Det er som om hun veldig hardt forsøker å sette ord på noe hun tror «alle egentlig tenker» i stedet for å fortelle en historie. Det er kanskje rett og slett noe med hele konseptet som blir feil for meg. Romanen er for all del godt skrevet, den bare fungerer ikke helt i mine øyne. ★★★☆☆

En av Sarah Crossan | 440 s.
35063235Grace og Tippi er sammenvokst fra livet og ned. De deler alt og er alt for hverandre. Helt siden de ble født har de levd under beskyttede og trygge omgivelser; hjemme sammen med foreldrene og søsteren. De har aldri gått på en vanlig skole, inntil nå. Familien har ikke lenger råd til hjemmeundervisningen og de to søstrene sendes ut av det trygge hjemmet. På skolen blir de overrasket over at de klarer å få seg venner, venner som ser dem som to individer, men så kommer konsekvensene. Forelskelse, sykdom, katastrofe. En er en roman om vennskap og håp. Den er skrevet på vers og fortelles dermed med en helt spesiell og poetisk tone. Alt av detaljer og tilleggsinformasjon er strippet bort. Vi får kun innblikk i det aller mest kritiske i historien. Det skaper en veldig intensitet som fungerer godt. Romanen er velskrevet, om enn noe enkel. Den får fortalt mye med få ord. ★★★★☆

Enkle atonale stykker for barn av Dag Johan Haugerud | 346 s.
32719032
En tysklærer er på vei ut av et hus i en by ved foten av Alpene. Hun skynder seg til biblioteket, der hun møter en eldre herre som drar videre til svømmehallen hvor han treffer en ung mann. Den unge mannen sykler hjem til sin bevegelseshemmede mor. Utenfor vinduet ser hun en kvinne på vei til korøvelse. I første del av Enkle atonale stykker for barn sklir perspektivet på denne måten naturlig fra person til person. I andre del møter vi Erik Andersen, som vil skrive en biografi om forfatteren Eivind Ness, og Eivind Ness’ enke, som ikke helt vet hvordan hun vil at ektemannens ettermæle skal være. Andersens tilbakeholdne personlighet krasjer med enkens og fører til et års dragkamp mellom de to. I tredje del møter vi en kvinnelig bøssebærer som mener å kjenne igjen mannen som åpner en av dørene hun banker på, uten at hun helt klarer å plassere hvor hun har sett ham før. De tre delene har tilsynelatende ikke så mye med hverandre å gjøre, men det finnes likevel små koblinger, små hint. Det er noe helt spesielt med denne romanen, noe nesten ubestemmelig. Haugerud skriver godt og han gjør mye som er annerledes. Romanen ligner rett og slett ikke på noe annet jeg har lest før. Han får frem mennesker og komplekse liv med en uvanlig letthet. Romanen føles litt som et formeksperiment, men det er et eksperiment det absolutt er gøy å være med på, selv om jeg tror jeg må lese den flere ganger hvis jeg skal klare å forstå alt. ★★★★☆

boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale | 96 s.
32183665
I novellesamlingen Arbeidsnever møter vi mennesker som har falt utenfor. Det handler om de som ikke klarte skolen, de som droppet ut, de ufaglærte, de som ble boende hjemme, de som aldri fant noen å slå seg ned sammen med og de som ble forlatt. Jan Kristoffer Dale skriver nært og godt. Han får frem den stille hverdagen som preges av innestengte følelser og dyp frustrasjon. Novellene oppleves som troverdige og engasjerende. Man kan nesten fysisk kjenne tiltaksløsheten, kjenne følelsen av å ikke kunne komme noe sted, følelsen av å sitte fast. Jeg likte samlingen godt. Det er så fint hvordan Dale forteller historien om mennesker som man sjelden hører historier om, og det er fascinerende hvordan han får de nokså stillestående livene til å fenge. Jeg gleder meg til å lese mer av denne forfatteren. ★★★★★

Og været skiftet og det ble sommer og så videre av Pedro Carmona-Alvarez | 232 s.
2dbaecbb536509143f932f82fc334af2edae7e64229d8fa70d477e8f
Han er fra New Jersey. Hun er fra Oslo. De møtes i New York og forelsker seg i hverandre. Kort tid etterpå gifter de seg og får to døtre. De to små jentene skal bare få leve noen få år før de begge blir drept i en forferdelig ulykke. Etter ulykken går alt i svart og foreldrene bestemmer seg etter hvert for å flytte til Norge for å komme bort fra alt. Der blir datteren Marita født. Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en roman om en ung jente som må leve med sorgen over noe som skjedde før hun ble født. Det er en tung roman, men den er skrevet på en måte som gjør at det ikke føles så tungt likevel. Det er en tydelig poesi i språket, noe lekende og lett. Skrivestilen er annerledes, litt fragmentert og skiftende, men det fungerer godt. Historien og karakterene vokser gradvis frem og skaper et troverdig blikk på et liv preget av en mørk fortid. Dette er absolutt en av de bedre bøkene jeg har lest hittil i år. ★★★★★

Bergen ungdomsteater av Pedro Carmona-Alvarez | 360 s.
4b38f64b404dac5e4d3fae6ed7ee74f7e0fed5bb2e79b4ea10fa4f70
Faren til Marita har reist tilbake til USA. Marita og moren har flyttet til Bergen, der morens nye kjæreste bor. I Bergen møter Marita Johannes og Andreas. Johannes er advokatsønn, men vil på ingen måte følge i farens fotspor. Han vil heller drive med teater og løfter frem dramaet og det store språket. Andreas skulle egentlig hatt en tvillingbror, men det har han ikke. Han har vokst opp i et hus av glass – det er i hvert fall det han forteller Marita. Sammen finner Marita og Andreas frem til de døde barna. Bergen ungdomsteater er bok nummer to i det som trolig blir en trilogi om Marita og de døde søstrene. I denne boka følger vi Marita gjennom ungdomsårene i Bergen og blir med henne til USA for å besøke faren. Selv om boka følger i det samme sporet som Og været skiftet og det ble sommer og så videre, synes jeg ikke den helt lever opp til forgjengeren. Den har ikke helt den samme tyngden og preges av litt for mange gjentagelser av de samme tingene. Likevel er det absolutt en bok verdt å få med seg. Den er velskrevet og tar opp viktig og interessant tematikk. Jeg gleder meg til neste bok! ★★★★☆