boksnakk, leseutfordring 2017

Karitas av Kristín Marja Baldursdòttir

P1140223

Du mistet ganske riktig deg selv, men slutt å prøve å finne deg selv igjen. Det går aldri bra. Finn heller en annen og ny Karitas.

Bok nummer fem i årets leseutfordring ble Karitas av Kristín Marja Baldursdòttir. Den krysser jeg av som «en bok med handling et sted du ønsker å besøke». Handlingen i Karitas foregår på Island og det er et sted jeg virkelig har lyst til å besøke en dag!

Karitas Jónsdóttir vokser opp i en stor, farløs søskenflokk på Island tidlig på 1900-tallet. Det er trange kår for familien, men moren er likevel fast bestemt på at barna skal få utdannelse. For at det skal bli en realitet, må familien flytte til den andre siden av landet. Der møter Karitas ved en ren tilfeldighet en kvinne som skal forandre alt. Denne kvinnen ser på Karitas’ mange tegninger og bestemmer seg for å lære den unge jenta å tegne og male. Senere betaler hun også for at Karitas skal få gå på kunstskole i København. Livet ser ut til å smile for det unge talentet, men å være kvinnelig kunstner i en tid der hardt arbeid står sterkest, viser seg å være vanskelig. Enda vanskeligere blir det da Karitas møter fiskeren Sigmar og blir gravid.

Kvinner kan ha dårlige dager, og da skåner de ingen, minst av alt dem de er glade i.

Karitas er en historisk roman om en kvinne som møter all tenkelig motstand. Kristín Marja Baldursdòttir skildrer dette livet på en veldig sterk måte. Hun skriver med en poetisk tone samtidig som det aldri blir for emosjonelt, for følelsesladd. Det er til tider en kald, nesten kynisk tilnærming til beskrivelsen av Karitas’ liv. Denne dobbeltheten gjør at man får et nært, men samtidig nyansert blikk på det som skjer. Jeg synes det skaper en troverdighet som ikke hadde vært der i like stor grad hvis romanen var skrevet annerledes.

Vi har kurs mot døden fra vi blir født, og det kan du ikke gjøre noe med, like lite som jeg. Men vi har da lov til å gråte når vi mister noe, det bestemmer vi selv.

Boka handler om det å være kunstner. Den handler om å finne sin egen retning i livet og oppleve at den veien likevel ikke er så lett å følge. Det er en sterk skildring av et liv som ikke går slik man ønsker. Det er tungt, til tider kanskje for tungt. Kanskje mangler historien noen nyanser, kontraster, eller kanskje den er akkurat slik den bør og må være. Jeg tror den i alle fall klarer å sette ord på hva det vil si å ville noe sterkt uten at man helt klarer å oppnå det. Kanskje sier den noe om at viljestyrke ikke alltid er nok.

Det er også en bevegelse i meg. En liten glød, som venter på å komme til live. Det er ikke de store begivenhetene som forandrer verden, men hverdagslige ting og usagte ord.

Er Karitas en perfekt roman? Kanskje ikke, men det er en roman som fester seg. Den traff meg uten at jeg helt klarer å sette ord på hvorfor. Jeg tror det handler litt om gjenkjennelse, litt om fascinasjon, litt om frykt. Det er en bok som setter i gang mange tanker, samtidig som den forteller en interessant og spennende historie. Jeg likte den godt, mye bedre enn jeg hadde forventet på forhånd.

Lyset der var bedre enn noe annet sted, det kom fra himmelen, havet, isbreen, det var som om hun var badet i lys året rundt, og når lyset var i øynene og sjelen hennes, kunne ingen skygger nå henne.

Vurdering: ★★★★


leseutfordring-1

Andre som er med på leseutfordringen (Skrik ut hvis jeg har glemt noen eller du ønsker å være med!):

Ida • Victoria • KarolineCamillaAstrid ThereseBarbroTheaValona • Dag

boksnakk, leseutfordring 2017

Emma av Jane Austen

P1140177

Emma Woodhouse, handsome, clever and rich, with a comfortable home and happy disposition, seemed to unite some of the best blessings of existence; and had lived nearly twenty-one years in the world with very little to distress or vex her.

Bok nummer fire i årets leseutfordring ble Emma av Jane Austen. Den krysser jeg av som «en bok med et navn som tittel».

Emma Woodhouse har gjort det til sin oppgave i livet å spleise menneskene rundt seg. Hennes siste suksesshistorie handler om bestevenninnen og guvernanten, Miss Taylor, som akkurat har giftet seg med Mr. Weston. Selv om Emma er fornøyd med å ha spleiset de to, blir hun fort ensom etter at venninnen har flyttet ut. Derfor forbarmer hun seg over unge, foreldreløse Harriet Smith. Harriet blir Emmas nye prosjekt. Dessverre for både Emma og menneskene hun prøver å hjelpe, er det ikke alltid Emmas velmenende råd egentlig er så gode.

A woman is not to marry a man merely because she is asked, or because he is attached to her, and can write a tolerable letter.

Emma er ikke en spenningsroman. Handlingen foregår i en liten og rolig by der hver dag er ganske lik den forrige. Spenningen i romanen foregår først og fremst mellom karakterene. Jane Austen har en helt spesiell evne til å skape karakterer og beskrive forholdene dem imellom. Emma er full av ulike personligheter og det er både interessant og morsomt å se hvordan de forholder seg til hverandre. Noe av det jeg kanskje liker aller best med denne romanen, er humoren og at ting blir satt på spissen, uten at det blir for mye.

But I never have been in love; it is not my way, or my nature, and I do not think I ever shall.

Emma Woodhouse er bortskjemt og selvsikker. Hun er et menneske det er lett å mislike, lett å tenke at det blir litt mye av. Likevel blir man glad i henne. Hun gjør mange feil, feilberegner og misforstår, men hun lærer av feilene sine. Hun skjønner når hun har gjort noe galt og er ikke redd for å ta konsekvensene av det. Utviklingen hennes gjennom romanen er enorm og jeg likte godt å følge med på hvordan hun endret seg, hvordan hun fortsatte å være seg selv, men modererte seg etter de retningene livet tok.

18405706_10158885779865727_1562665078_o

Emma ble utgitt i 1815 og er derfor skrevet på en måte som skiller seg ganske mye fra dagens samtidslitteratur. Det går litt sakte og det er til tider litt vel mange detaljer og litt mye prat. Jeg innrømmer gjerne at jeg av og til skumleste visse partier. Men med det sagt, Emma er en roman som holder seg utrolig godt. Historien kunne like gjerne foregått i dag som tidlig på 1800-tallet. Beviset for det finner vi blant annet i filmen Clueless (som er løst basert på romanen) og youtubeserien Emma Approved. Sistenevnte ble veldig viktig for meg under min lesning. Å følge den moderne youtubeversjonen av Emma samtidig som jeg leste romanen, ga meg utrolig mye. Jeg forsto mer og fikk mange spennende innfallsvinkler helt gratis. Jeg anbefaler virkelig å lese Austen på den måten (hvis du ikke vil lese Emma, finnes The Lizzie Bennet Diaries som er en tolkning av Pride and Prejudice, den er enda bedre enn Emma Approved, synes jeg.).

It is very unfair to judge of anybody’s conduct, without an intimate knowledge of their situation.

Emma er en god roman som rommer mye. Den handler om mennesker, om hvordan vi omgås hverandre, hvordan vi tolker hverandre, hvordan vi feiler og hvordan vi lærer av våre feil. Det er en roman for rolige dager, en roman man kan forsvinne inn i og en roman man lærer av.

Human nature is so well disposed towards those who are in interesting situations, that a young person, who either marries or dies, is sure of being kindly spoken of.

Vurdering: ★★★★☆


leseutfordring-1

Andre som er med på leseutfordringen (Skrik ut hvis jeg har glemt noen eller du ønsker å være med!):

Ida • Victoria • KarolineCamillaAstrid ThereseBarbroTheaValona • Dag

boksnakk, leseutfordring 2017

Kindred av Octavia E. Butler

P1140147

Repressive societies always seemed to understand the danger of «wrong» ideas.

Tredje bok i årets leseutfordring ble Kindred av Octavia E. Butler. Den krysser jeg av som «en bok som ble skrevet før 2000», for den ble nemlig utgitt i 1979.

Kindred møter vi Dana, en moderne svart kvinne, som feirer 26-årsdagen sin ved å flytte inn i et nytt hus sammen med ektemannen, Kevin. Uten forvarsel rives Dana fra hjemmet sitt i California og transporteres til en av de amerikanske sørstatene tidlig på 1800-tallet. Der blir hun vitne til at Rufus, sønnen til en plantasjeeier, holder på å drukne. Dana redder den lille gutten, men rekker ikke å få noen forklaring på hvor hun har havnet før hun plutselig er hjemme igjen. I tiden som følger dras Dana frem og tilbake mellom sin egen nåtid og en tid der hun regnes som en slave uten rettigheter.

I never realized how easily people could be trained to accept slavery.

Dana er gift med en hvit mann. I 1976 møter hun og ektemann mange fordommer, men det er ingenting sammenlignet med den tiden Dana plutselig tvinges til å oppleve. Tidlig på 1800-tallet er ekteskap mellom hvit og svart helt umulig. Er man svart, har man få eller ingen rettigheter. Er man slave, er man tvunget til å leve under de hvite. Slavene arbeider hele dagen uten noen form for betaling og gjør de ikke som de får beskjed om, blir de pisket. Dette er hverdagen Dana tvinges inn i og overraskende raskt klarer å tilpasse seg til.

And I began to realize why Kevin and I had fitted so easily into this time. We weren’t really in. We were observers watching a show. We were watching history happen around us. And we were actors. While we waited to go home, we humored the people around us by pretending to be like them. But we were poor actors. We never really got into our roles. We never forgot that we were acting.

Tematikken Octavia E. Butler tar opp i Kindred er sterk og vond. Det er sårt og vanskelig, men det er ekte. Hun får frem en hverdag som var en realitet for så uendelig mange og hun gjør det på en troverdig måte. Det er ingen romantisering av tiden, ingen unnskyldninger. Karakterene oppfører seg på den måten man ville forvente av mennesker som levde på den tiden. Noen lever i stille resignasjon, noen drømmer om å rømme, alle gjør det de må for å overleve. Dana kommer fra en helt annen tid og vet at mye kommer til å endre seg. Hun har sterke meninger, men også hun kues, også hun må underlegge seg de hvite slaveeierne for å overleve.

There was no shame in raping a black woman, but there could be shame in loving one.

Kindred er en lettlest roman. Octavia E. Butler har et lett tilgjengelig språk som gjør at man kan lese fort uten å gå glipp av noe. Hun får frem akkurat det hun trenger uten å bruke altfor mange ord og hun gir leseren tydelige bilder uten at hun overforklarer. Dette er en stil som fungerer veldig godt for denne typen historie. Jeg liker veldig godt hvor direkte hun er og hvordan hun får noe som kanskje ikke er så realistisk (tidsreise), til å virke naturlig. Jeg tror på det jeg leser og er helt med på historien vi følger.

She went to him. She adjusted, became a quieter more subdued person. She didn’t kill, but she seemed to die a little.

Kindred er ikke en perfekt roman, men det er en viktig roman. Den setter ord på en brutal og vond del av verdenshistorien. Den handler om menneskeverd. Den handler om endring. Den handler om kjærlighet. Det eneste jeg kanskje savner litt er mer kompleksitet. Jeg kunne ønske romanen var lenger og at hun gikk dypere inn i noe av det som bare behandles overfladisk. Jeg oppfatter den først og fremst som en spenningsroman og jeg kunne kanskje ønske at den gikk enda litt dypere inn i tematikken og ble noe mer.

Slavery was a long slow process of dulling.

Vurdering: ★★★★☆


leseutfordring-1

Andre som er med på leseutfordringen (Skrik ut hvis jeg har glemt noen eller du ønsker å være med!):

Ida • Victoria • KarolineCamillaAstrid ThereseBarbroTheaValona • Dag

boksnakk, leseutfordring 2017

Havende av Gunstein Bakke

p1130862

Men idet toget tungt og langsomt setter seg i bevegelse igjen, ser hun det så tydelig, at også et landskap er et sted som reiser. Ingen steder er ment å bli værende. Alt vil et annet sted. Alt har et annet sted i seg.

I februar leste jeg bok nummer to i årets leseutfordring. Valget falt på Gunstein Bakkes nyeste roman Havende og krysses av som «en bok som kun har ett ord i tittelen».

I romanen møter vi Julia Pastrana som ble født i Mexico i 1834. De kalte henne «apekvinnen» og hun reiste rundt i verden sammen med ektemannen som om hun var en sirkusattraksjon . I 1860 har de kommet til Moskva. Julia er gravid og tiltrekker seg dermed enda mer oppmerksomhet enn til vanlig. Fødselen nærmer seg raskt. Nesten hundre år senere har en mann bosatt seg på en søppelfylling i Groruddalen. Der finner han en utstoppet kvinnekropp som pleide å være en av attraksjonene på Lunds tivoli. Noen tiår senere skal Julia endelig få reise hjem. Den gravide journalisten Kira reiser til Mexico i forbindelse med overleveringen av levningene.

I hovedsak forsømmer en livet slik livet disponerer en for å gjøre, og sliter tiden ned slik den i sin tur sliter en selv ned, helt til en til slutt ikke får med seg noe av det som skjer – det som ankommer eller passerer – og rett og slett utgår fra hele strømmen. Og at dette koster lidelse, det er det mulig å forstå, at lidelse må til. For at livet skal være noe som helst.

Havende er en svært velskrevet roman – det kan jeg like gjerne få sagt med en gang. Gunstein Bakke er en dreven og smart forfatter. Språket hans har poetiske trekk samtidig som det er direkte. I Havende skriver han noe omstendelig, men det passer romanen. Det gir den en slags ro som passer historien som fortelles. Karakterene beveger seg sakte gjennom et liv og det blir tydeligere gjennom måten romanen er skrevet på. Både språket og romanen fremstår som tenkendeundrende. Det er både imponerende og krevende. Personlig liker jeg bøker som krever litt av leseren, som ikke gir fra seg alt av historie altfor enkelt. Havende er en slik roman. Den både tar og gir. Den er en opplevelse.

Livet er alt som er, også når det er utenfor rekkevidde.

Romanens handling utspiller seg over tre tidsplan. Alle sentrerer seg rundt Julia Pastrana, en kvinne som ble behandlet som noe mellom menneske og dyr, et menneske som ikke helt fikk plass i den verdenen hun ble født inn i. Det er en sår historie. Den rører ved spørsmål om hva det vil si å være menneske, hva er menneskelig, hva skiller menneskene fra dyrene, hva er vi egentlig? I romanen møter vi mennesker som både stiller disse spørsmålene og som lever disse spørsmålene. Det er utenformennesker, mennesker som mangler en bestemt plass, som ikke finner sin plass. Det er tungt og vondt, men likevel fint. De lever et liv de også, selv om de befinner seg utenfor.

For livet kom fra mørket og våkner i mørket.
Og livet brenner der, i det mørket, skrumper og vokser på samme tid, mens en slange av ild freser seg vei mot en innerste sirkel, en siste utpost, det er bare utenfor kroppen man snakker om ild, men hun kjenner den der, i seg.

Gunstein Bakke skriver som om noe virkelig står på spill. Likevel virker det ikke anstrengt. Det virker så enkelt, samtidig som det er vanskelig. Det er en dobbelthet som er vanskelig å få til, men det kan også være vanskelig å lese. Jeg tror ikke Havende nødvendigvis er en roman som passer for alle, men den er absolutt verdt et forsøk.

For ingen er den samme, ikke engang en selv. Ikke i lengden.

Vurdering: ★★★★


leseutfordring-1Andre som er med på leseutfordringen (Skrik ut hvis jeg har glemt noen eller du ønsker å være med!):

Ida • Victoria • KarolineCamillaAstrid ThereseBarbroTheaValona • Dag

boksnakk, leseutfordring 2017

A Brief History of Seven Killings

p1130762

«The sun is jumping ship and evening’s coming. But this country needs a good disco.»

Den første boka jeg har valgt lest som en del av leseutfordringen er A Brief History of Seven Killings av Marlon James. Denne krysser jeg av som «en bok med tall i tittelen».

Historien, eller historiene, begynner på Jamaica i 1976 da sju bevæpnede menn stormer huset Bob Marley bor i. De skyter mot alt som rører seg, men utrolig nok overlever sangeren angrepet. Mennene som sto bak blir aldri tatt.

Videre i romanen følger vi en rekke ulike karakterer som alle på en eller annen måte er tilknyttet angrepet på Bob Marley. Vi møter lederen i Copenhagen City og gjengmedlemmene hans. Vi møteren lederen av The Eight Lanes. Vi møter en død politiker, sjefen for CIA-kontoret på Jamaica, en journalist fra Rolling Stones, Doctor Love, en narkobaron, diverse informanter, elskere, koner og barn, og en kvinne som ufrivillig blandes inn i det hele.

«I want to say sorry, I’m too busy thinking about how women in 1976 either get herself fucked or fucked over by a man but instead I say,
– Excuse me?»

A Brief History of Seven Killings er en utfordrende roman å lese. Hver karakter har sitt eget språk og sin egen måte å tenke på. Forfatteren bruker dialekter, sosial bakgrunn og tempo som virkemidler for å virkelig gi karakterene sine individuelle særtrekk. Det er for all del imponerende, men jeg må innrømme at det kan være slitsomt å lese. Flere ganger måtte jeg rett og slett stoppe opp og lese ting mange ganger for å forstå ordentlig, og da hjelper det ikke så veldig at flere av kapitlene er ren tekst uten noen form for tegnsetting. Men på tross av at det er vanskelig å lese, fungerer det godt. Det er spesielt imponerende hvordan forfatteren klarer å skrive så konsekvent og gjennomført og hvordan han gjennom språket får frem at karakterene forandrer og utvikler seg. Han får karakterene til å oppleves som levende og som leser føler jeg meg direkte til stede i det som skjer.

«In the ghetto there is no such thing as peace. There is only this fact. Your power to kill me can only be stop by my power to kill you.»

Handlingen i romanen foregår midt i en turbulent og ustabil tid både på Jamaica og i resten av verden. Kapitalisme, sosialisme og kommunisme står i en tilsynelatende evig kamp mot hverandre og dette påvirker alle karakterenes liv. I tillegg handler det om seksualitet, klasseforskjeller, tilhørighet, avhengighet og kultur. Romanen er i stor grad preget av brutalitet og flere scener i boka er så intense at man blir sittende med økende puls. På et tidspunkt våkner blant annet journalisten Alex Pierce av at det sitter en fremmed mann på senga hans. Tankerekkene og hendelsene som følger i minuttene etter at han våkner gikk så inn på meg at jeg hadde mareritt om det natta etter. Så hvis man ikke liker å lese om vold, trusler og drap, er kanskje dette en bok man burde styre unna.

«A cancer is a rebellion, a cell gone rogue against the body with turncoats turning the other way and seducing parts of you to do the same. I will divide your parts and conquer. I will shut down your limbs one by one, and spill poison in your bones because look, there is nothing in me but blackness.»

Marlon James er en smart forfatter. Det er veldig tydelig at han har gjort god research og vet hva og hvem han skriver om. Jeg vil si at A Brief History of Seven Killings er en bok det er veldig verdt å få med seg.

Vurdering: ★★★★☆


leseutfordring-1

Andre som er med på leseutfordringen (Skrik ut hvis jeg har glemt noen eller du ønsker å være med!):

Ida • Victoria • KarolineCamillaAstrid ThereseBarbroTheaValona • Dag

boksnakk, leseutfordring 2017

Leseutfordring 2017

Noen ganger kan det være vanskelig å finne motivasjon til å lese. Andre ganger kan det være vanskelig å finne ut hva man skal lese. Da kan en leseutfordring være en god løsning. Det finnes utallige utfordringer rundt omkring på internett, men jeg har aldri funnet en som jeg har klart å holde meg til særlig lenge. Derfor bestemte jeg meg for å lage min egen. Tolv kategorier, én for hver måned.

leseutfordring

Utfordringen har ingen andre regler enn at hver kategori må ha sin egen bok – det er altså ikke lov å velge samme bok for flere kategorier – og alle bøkene må være lest innen 31.12.17, kl 23:59*. For hver bok kommer jeg til å skrive et eget blogginnlegg og hvis noen av dere vil være med, linker jeg til bloggene deres i innleggene knyttet til utfordringen. Hvis dere vil være med, men ikke har blogg, kan dere bruke #Leseutfordring2017 på Twitter og Instagram.

Min foreløpige liste:

  1. En bestselger fra 2016:
    Arv og miljø av Vigdis Hjorth
  2. En bok med et navn som tittel:
    Ronja Røverdatter av Astrid Lindgren
  3. En bok med rødt omslag:
    An Untamed State av Roxane Gay
  4. En bok skrevet før 1900:
    Little Women av Louisa May Alcott, utgitt i 1868
  5. En bok skrevet før 2000:
    Vanære av J. M. Coetzee, utgitt i 1999
  6. En bok med handling et sted du ønsker å besøke:
    The God of Small Things av Arundhati Roy, sted: India
  7. En bok med tall i tittelen:
    A Brief History of Seven Killings av Marlon James
  8. En bok på mer enn 600 sider:
    A Little Life av Hanya Yanagihara
  9. En bok som er skrevet av en Nobelprisvinner:
    Bønn for Tsjernobyl av Svetlana Aleksijevitsj
  10. En bok som er oversatt fra et språk du ikke kan:
    Ville Detektiver av Roberto 
    Bolaño, oversatt fra: spansk
  11. En bok som bare har ett ord som tittel:
    Havende av Gunstein Bakke
  12. En bok som ble publisert det året du ble født:
    American Psycho av Bret Easton Ellis, utgitt i 1991

Jeg har valgt meg bøker som har stått i bokhylla og på leselista en stund. Det kan hende jeg ombestemmer meg og velger litt andre bøker underveis, men foreløpig er dette de bøkene jeg håper på å komme meg gjennom som en del av denne utfordringen. Jeg er egentlig veldig spent på alle bøkene, men gleder meg spesielt til Little Women og A Little Life!

Er det noen andre som tar utfordringen? Si ifra til meg hvis dere velger å bli med og skal blogge om det, så linker jeg altså til bloggene deres i innleggene mine knyttet til utfordringen!

Uansett om dere vil være med på utfordringen eller ikke, kan dere gjerne fortelle meg hvilke bøker dere ville valgt for hver kategori i kommentarfeltet! 🙂

*Det er selvfølgelig lov å bare gjøre noen kategorier hvis man ikke vil gjøre alle eller ikke har tid til alle, men for å fullføre utfordringen må man kunne krysse av alle kategorier innen 2017 er over.